Gansers syndrom er en sjelden og kontroversiell psykiatrisk lidelse som opprinnelig ble klassifisert som en dissosiativ lidelse, men som i dag ofte forbindes med simulering (fictitious disorder). Tilstanden ble først beskrevet i 1898 av den tyske psykiateren Sigbert Ganser. Syndromet kjennetegnes av at pasienten gir bevisst eller ubevisst feilaktige, men likevel talende svar på helt enkle spørsmål – et fenomen kjent som forbiflausing eller forbisnakking (vorbeireden). Tilstanden opptrer nesten utelukkende hos personer som opplever ekstreme stressituasjoner, hyppigst hos innsatte i fengsler som venter på rettssak.
Karakteristiske symptomer
Det mest definerende symptomet er at pasientens svar viser at de har forstått spørsmålet perfekt, men likevel svarer de akkurat ved siden av målet. For eksempel: Hvis man spør pasienten "Hvor mange bein har en hest?", svarer de "Fem". Spør man "Hva er to pluss to?", svarer de "Tre" eller "Fem". Hvis man gir dem en nøkkel, prøver de kanskje å låse opp døren med feil ende. I tillegg til disse bisarre svarene, opplever pasienter ofte en moderat skyggelegging av bevisstheten, desorientering i tid og rom, dissosiativ amnesi og kortvarige visuelle eller auditive hallusinasjoner.
Klinisk vurdering og differensialdiagnose
Det store dilemmaet ved Gansers syndrom er å skille mellom ekte dissosiasjon og ren svindel (simulering) for å unngå straffeansvar eller oppnå fordeler (f.eks. overføring fra fengsel til sykehus). De fleste moderne psykiatere mener syndromet er en ubevisst hysterisk reaksjon eller en psykisk forsvarsmekanisme mot en uutholdelig realitet. Syndromet utvikler seg akutt og forsvinner vanligvis like raskt som det kom, spesielt når det emosjonelle stresset eller den juridiske trusselen avtar. Behandlingen består primært av støttende psykoterapi og reduksjon av stressfaktorer; medikamenter brukes kun hvis det foreligger dyp angst eller depresjon.