Münchhausens syndrom, i dag offisielt klassifisert som en kunstig lidelse pålagt seg selv (factitious disorder), er en alvorlig psykisk tilstand der en person bevisst og gjentatte ganger simulerer, overdriver czy direkte påfører seg selv fysisk eller psykisk sykdom. Hensikten er ikke økonomisk vinning czy unngåelse av straff (som ved ren simulering), men et dyptliggende, tvangsmessig behov for å innta pasientrollen, få oppmerksomhet, sympati og omsorg fra medisinsk personell. Navnet stammer fra den tyske baronen von Münchhausen, som var kjent for sine absurde løgnhistorier.
Atferdsmønster og metoder
Pasienter med Münchhausens syndrom er ofte eksperter på medisin. De kan reise fra sykehus til sykehus under falske navn (et fenomen kalt "hospital hopping"), og presentere komplekse, dramatiske sykehistorier. For å manipulere medisinske tester kan de injisere avføring eller bakterier i huden for å skape infeksjoner, innta giftstoffer, blande blod i urinprøver, eller ta medisiner som gir unormale hjerterytmer. De krever ofte smertefulle, risikable undersøkelser og unødvendige kirurgiske inngrep. Når leger begynner å fatte mistanke, skrives pasienten ut mot medisinsk råd og reiser til et nytt sykehus for å starte prosessen på nytt.
Årsaker og terapeutisk tilnærming
Bak denne destruktive atferden ligger det ofte dype personlighetsforstyrrelser (særlig borderline eller antisosial), alvorlige barndomstraumer, emosjonell svikt czy kronisk avvisning. Pasienten bruker sykdom som sin eneste måte å relatere til omverdenen på. Behandlingen er ekstremt utfordrende fordi pasientene sjelden innrømmer bedraget. Hvis de blir konfrontert direkte, reagerer de med sinne og rømmer. Det kreves en svært sensitiv, ikke-dømmende tilnærming fra helsevesenet, der man tilbyr psykiatrisk hjelp samtidig som man setter strenge grenser for å beskytte pasienten mot unødvendig og skadelig medisinsk behandling.