Begrepet "å løpe amok" brukes i dag i dagligtalen om å miste kontrollen, men historisk og psykiatrisk sett er Amok et klassisk kulturspesifikt syndrom (culture-bound syndrome) opprinnelig observert og dokumentert i tradisjonelle samfunn i Malaysia, Indonesia og Filippinene. Tilstanden er definert som en akutt, plutselig og ukontrollert episode av voldsom, morderisk raseri, der et individ (nesten utelukkende menn) plutselig løper ut i offentligheten bevæpnet med våpen (historisk sett en kris-kniv) og angriper, skader eller dreper alle mennesker og dyr de møter på sin vei, helt tilfeldig.
Episodens dynamikk og forløp
Et Amok-anfall følger som regel et distinkt trefaset mønster:
-
Prodromalfasen: Før anfallet isolerer mannen seg, blir ekstremt innesluttet, dyster og grublende (et fenomen kalt mengamok), ofte utløst av en dyp sosial ydmykelse, ærestap eller personlig tap.
-
Amok-fasen: Plutselig eksploderer pasienten i et vilt raseri. Bevisstheten er sterkt innsnevret (en dissosiativ psykotisk tilstand), og han angriper alt levende uten frykt for sitt eget liv.
-
Post-amok-fasen: Anfallet varer til overgriperen blir overmannet, drept, eller kollapser av total fysisk utmattelse. Hvis han overlever, faller han ofte inn i dyp søvn og våkner opp med fullstendig hukommelsestap (amnesi) for hele hendelsen.
Moderne og vestlig parallell
I moderne tid og i vestlig kultur har de klassiske Koro- eller Amok-anfallene i stor grad forsvunnet i sin tradisjonelle form. Likevel mener mange moderne psykiatre at Amok har transformert seg og manifesterer seg i det vestlige samfunnet i form av uprovoserte massedrap, skolebygningerskytinger eller såkalte "spree killings". Nevrobiologisk tolkes det som en akutt dissosiativ psykose utløst av ekstremt akkumulert stress hos en sårbar personlighet. Behandlingen i den akutte fasen er ren fysisk overmanning og akutt sedasjon, etterfulgt av omfattende psykiatrisk evaluering.