Sympatisk oftalmi (SO) er en av de mest dramatiske og fryktede komplikasjonene innen øyemedisin. Det er en sjelden, bilateral (tosidig) granulomatøs svelling i øyet (uveitt) som oppstår etter en penetrerende skade eller et kirurgisk inngrep på det ene øyet. Det som gjør denne tilstanden immunologisk spesiell, er at immunforsvaret, etter å ha blitt aktivert av skaden i det første øyet, plutselig snur seg rundt og går til et nådeløst angrep på det andre, helt friske øyet. Dette har gitt opphav til det poetiske, men tragiske navnet "det sympatiske øyet".
For å forstå hvorfor dette skjer, må man kjenne til et unikt konsept i menneskekroppen kalt "immunologisk privilegium". Enkelte organer, som hjernen og innsiden av øynene, er naturlig skjermet fra resten av kroppens immunsystem gjennom fysiske barrierer. Dette er en evolusjonær beskyttelse for å hindre at betennelsesreaksjoner ødelegger ømfintlig sanserevev. Proteiner og antigener som finnes inne i øyets dypeste lag, som uvea og netthinnen, sirkulerer normalt aldri i blodet, og immunforsvaret vet rett og slett ikke at de eksisterer.
Når et øye utsettes for et alvorlig traume – for eksempel at et fremmedlegeme stikker hull på øyeeplet – brytes denne barrieren. Okulære proteiner lekker ut i det generelle kretsløpet og blir fanget opp av kroppens lymfeknuter. Siden T-cellene i immunforsvaret aldri har sett disse proteinene før, identifiserer de dem som farlige, fremmede inntrengere på linje med bakterier eller virus. Det skapes en hær av aktiverte T-lymfocytter som sendes ut i blodet for å eliminere kilden. Disse cellene finner veien ikke bare til det skadde øyet, men også til det friske øyet, hvor de starter en massiv destruktiv betennelse.
Symptomene i det friske øyet oppstår vanligvis mellom to uker og tre måneder etter den opprinnelige skaden, selv om det har blitt rapportert tilfeller flere tiår senere. Pasienten merker først uklart syn, lysskyhet, smerte og tap av evnen til å fokusere på nært hold. Hvis tilstanden ikke oppdages og behandles umiddelbart, vil betennelsen føre til netthinneløsning, grønn stær (glaukom) og til slutt fullstendig blindhet på begge øyne.
Historisk sett var den eneste effektive behandlingen å fjerne det skadde øyet (enukleasjon) innen to uker etter skaden, før immunforsvaret rakk å bli sensibilisert. I moderne medisin kan man ofte redde synet på begge øyne ved hjelp av aggressiv og langvarig behandling med høye doser kortikosteroider og andre kraftige immundempende medikamenter, som cyklosporin eller biologiske medisiner. Likevel forblir sympatisk oftalmi en påminnelse om at kroppens forsvarssystem kan være blind for sin egen anatomi.