Lujo-viruset er bærer av en av de mest dramatiske og dødelige utbruddshistoriene i nyere medisinsk historie. Navnet "Lujo" er et akronym sammensatt av de to byene der dramaet utspilte seg i september og oktober 2008: Lusaka i Zambia og Johannesburg i Sør-Afrika. Dette viruset, som tilhører arenavirus-familien, forårsaket et ekstremt aggressivt utbrudd av blødningsfeber som rystet det sørafrikanske helsevesenet, før det forsvant like raskt som det hadde dukket opp.
Tragedien startet med en kvinnelig reiseleder som bodde i en forstad til Lusaka i Zambia. Hun utviklet en raskt forverret febersykdom med sterke magesmerter og diaré. Da tilstanden ble kritisk, ble hun fløyet med ambulansefly til et privatsykehus i Johannesburg for spesialisert intensivbehandling. Til tross for alle forsøk på å redde henne, døde hun kort tid etter ankomst. Fordi diagnosen var ukjent, ble det ikke iverksatt maksimale smitteverntiltak i den innledende fasen. Dette fikk fatale konsekvenser.
I løpet av de neste to ukene utviklet fire andre personer nøyaktig de samme symptomene. Dette inkluderte ambulansearbeideren som hadde pleiet henne under flyvningen, intensivsykepleieren som passet på henne i Johannesburg, en vaskehjelp som rengjorde rommet hennes, og en lege som hadde utført medisinske prosedyrer. Det ble raskt klart at man sto overfor et ukjent, ekstremt smittsomt patogen som spredte seg via direkte kontakt med pasientens kroppsvæsker. Av de totalt fem personene som ble infisert i denne smittekjeden, døde fire. Den eneste som overlevde, var den siste legen som ble smittet, og som ble reddet etter tidlig innsetting av det antivirale medikamentet ribavirin samt intensiv støttebehandling. Dødeligheten under dette utbruddet var på skremmende 80 prosent.
Det kliniske forløpet for Lujo-viruset er preget av en voldsom eskalering. Etter en inkubasjonstid på 7 til 13 dager opplever pasienten plutselig høy feber, hodepine og uttalte muskelsmerter (myalgi). Dette etterfølges raskt av diaré, oppkast og et karakteristisk hovent ansikt og hals (ødem). Rundt den syvende sykdomsdagen oppstår det utbredte hudutslett, etterfulgt av svikt i blodets evne til å koagulere. Pasientene begynner å blø fra stikksteder, slimhinner og indre organer, noe som leder til sirkulasjonssvikt og terminal organsvikt. Det naturlige reservoaret for Lujo-viruset antas å være en art av ville afrikanske gnagere, men til tross for omfattende feltarbeid i Zambia har forskere ennå ikke klart å identifisere den nøyaktige arten. Siden 2008 har det ikke vært registrert et eneste nytt tilfelle av Lujo-viruset i verden, noe som gjør det til et av de mest gåtefulle og potensielt eksplosive virusene i moderne tid.