I 2009 ble to bønder i den amerikanske delstaten Missouri lagt inn på sykehus med en alvorlig og uforklarlig sykdom. Begge mennene rapporterte om gjentatte flåttbitt i ukene før de ble syke. De led av ekstrem feber, tretthet, diaré og kvalme. Legene mistenkte umiddelbart en bakteriell flåttsykdom som ehrlichiose, men pasientene viste ingen bedring etter behandling med bredspektret antibiotika. Omfattende analyser utført av Centers for Disease Control and Prevention (CDC) avslørte en overraskende årsak: et helt nytt virus tilhørende slekten Bandavirus i phenuavirus-familien. Viruset ble døpt Heartland-viruset (HRTV), og har siden den gang blitt påvist hos pasienter i en rekke delstater i Midtvesten og de sørlige delene av USA.
Den primære vektoren for Heartland-viruset er flåttarten Amblyomma americanum, på folkemunne kjent som "Lone Star-flåtten" på grunn av den karakteristiske hvite flekken på ryggen til den voksne hunnen. Denne flåtten er ekstremt aggressiv og biter gjerne mennesker, hunder og hjortedyr. Forskere har funnet ut at viruset sirkulerer naturlig mellom flåtten og ville pattedyr, som vaskebjørner, hvithalehjort og opossumer, som fungerer som reservoarer uten selv å bli syke. Når en infisert flått biter et menneske, overføres viruset via flåttens spytt under blodmåltidet.
Symptomene på Heartland-virusinfeksjon minner sterkt om andre alvorlige flåttsykdommer, noe som gjør det vanskelig å diagnostisere uten spesialiserte molekylærbiologiske tester (PCR). Inkubasjonstiden anslås å være mellom en og to uker. Sykdommen starter med akutt høy feber, intens og lammende hodepine, dype muskelsmerter (myalgi), leddsmerter, kvalme, oppkast og tidvis diaré. Pasientene beskriver ofte en ekstrem, overveldende tretthet som gjør at de ikke klarer å reise seg fra sengen.
Når legene tar blodprøver av disse pasientene, finner de to karakteristiske og urovekkende tegn: leukopeni (et dramatisch fall i antall hvite blodceller, som trengs for å bekjempe infeksjoner) og trombocytopeni (et kritisk fall i antall blodplater, som er nødvendige for at blodet skal koagulere). I tillegg viser leverprøver ofte sterkt forhøyede transaminaser, noe som indikerer akutt leverskade. Mens yngre og ellers friske mennesker vanligvis blir friske etter uker eller måneder med støttebehandling, kan Heartland-viruset være fatalt for eldre pasienter eller personer med underliggende kroniske sykdommer. Hos disse sårbare gruppene kan viruset utløse en ukontrollert inflammatorisk respons som fører til multiorgansvikt og død. Det finnes ingen vaksine eller antiviral medisin mot Heartland-viruset; behandlingen er ren symptomlindring og intravenøs væsketilførsel.