I 1956 ble et mystisk virus isolert fra hjernen til en fruktflaggermus (Eidolon helvum) på øya Lagos i Nigeria. Viruset fikk navnet Lagos bat-virus (LBV) og ble klassifisert som et lyssavirus, noe som betyr at det er i direkte slekt med rabiesviruset og Mokola-viruset. Oppdagelsen var historisk, ettersom det var det aller første eksempelet på et rabieslignende virus som ble funnet hos flaggermus på det afrikanske kontinentet, lenge før man forsto hvor utbredt disse virusene faktisk er i naturen.
Lagos bat-virus er vidt utbredt blant flaggermuspopulasjoner i store deler av Afrika sør for Sahara. Viruset angriper flaggermusenes nervesystem og kan føre til at de mister orienteringsevnen og faller til bakken. Selv om viruset primært sirkulerer blant flaggermus, har det ved flere anledninger hoppet over til andre pattedyr. Det er dokumentert flere tilfeller der tamkatter og hunder i Sør-Afrika og Zimbabwe har blitt smittet av Lagos bat-virus, mest sannsynlig etter å ha lekt med eller spist en infisert flaggermus. Dyrene utvikler en aggressiv og dødelig form for encefalitt som ikke kan skilles fra klassisk rabies med det blotte øye.
Når det gjelder mennesker, er det per i dag ikke registrert noen bekreftede dødsfall eller kliniske tilfeller av Lagos bat-virus. Dette gjør det unikt blant lyssavirusene, som nesten uten unntak er dødelige for mennesker. Men virologer advarer mot å ta lett på situasjonen. Laboratoriestudier på mus har vist at Lagos bat-virus er ekstremt dødelig når det injiseres i nervevev, og den vanlige rabiesvaksinen gir ingen kryssbeskyttelse mot dette viruset. Risikoen for at en person kan bli smittet via et katte- eller flaggermusbitt i Afrika er reell, og mangelen på vaksineeffekt gjør Lagos bat-virus til en uløst og skremmende folkehelseutfordring under overvåking.