I 2018 rettet kinesiske forskere oppmerksomheten mot den autonome regionen Xinjiang Uygur, der de under et storstilt overvåkingsprogram for flått oppdaget et helt nytt virus. Patogenet ble isolert fra flåttarten Dermacentor nuttalli i Guertu-distriktet og fikk navnet Guertu-viruset (GTV). Dette viruset tilhører phenuavirus-familien og er en ekstremt nær genetisk slektning av det fryktede amerikanske Heartland-viruset og det asiatiske SFTS-viruset, noe som umiddelbart satte internasjonale helsemyndigheter i beredskap.
Økologiske studier har vist at Guertu-viruset sirkulerer i en naturlig syklus mellom flått og ville samt tamme pattedyr. En spesielt høy forekomst av antistoffer har blitt påvist hos lokale sauer og storfe, noe som tyder på at husdyr fungerer som forsterkningsverter for viruset i miljøet. Mennesker smittes primært gjennom direkte bitt fra en infisert flått under arbeid på åkrene eller ved gjeting av dyr. Selv om det hittil er dokumentert få fullt utviklede kliniske tilfeller, viser serologiske analyser at sivilbefolkningen på landsbygda i Xinjiang har en underrapportert eksponering for dette patogenet.
Det kliniske bildet ved en Guertu-infeksjon minner sterkt om Heartland-feber. Sykdommen manifesterer seg med akutt høy feber, intense frysninger, dundrende hodepine og en overveldende tretthet. Under laboratorietester er det mest karakteristiske og urovekkende tegnet en kombinasjon av leukopeni (et dramatisk fall i hvite blodceller) og trombocytopeni (et kritisk fall i blodplater). Hos eldre eller immunkompromitterte pasienter kan viruset forårsake akutt leverskade og nyresvikt. Det finnes foreløpig ingen spesifikk vaksine eller antiviral kur; behandlingen baserer seg utelukkende på intensiv støttebehandling og overvåking av pasientens koagulasjonsstatus.