Dugbe-viruset (DUGV) er et afrikansk virus tilhørende slekten Bandavirus i phenuavirus-familien. Det ble først isolert i 1964 i Nigeria, nærmere bestemt i landsbyen Dugbe like utenfor byen Ibadan. I lang tid ble dette viruset hovedsakelig betraktet som et rent veterinærmedisinsk problem, men gjennom årenes løp har det vist seg at viruset med letthet kan krysse artsbarrieren og forårsake akutte febersykdommer med et potensielt alvorlig forløp hos mennesker.
Hovedvektoren for Dugbe-viruset er hardflått, særlig arter innen slekten Amblyomma (inkludert Amblyomma variegatum) samt Hyalomma. Disse flåttene lever som parasitter på store husdyr som storfe, sauer og geiter, som utgjør det naturlige reservoaret for viruset. Dyrene gjennomgår infeksjonen uten synlige symptomer, men den forbigående viruskonsentrasjonen i blodet (viremi) gjør at flåtten kan spre patogenet effektivt. Mennesker smittes enten via flåttbitt, eller gjennom direkte kontakt med blod og vev fra infiserte dyr under slakting og partering. Dette gjør sykdommen til en yrkesrisiko for gjetere, bønder og slakteriarbeidere i Vest- og Sentral-Afrika.
Hos mennesker utløser Dugbe-viruset en sykdom med akutt start, preget av plutselig høy feber, dyp hodepine, intense muskelsmerter (spesielt i korsryggen) og generell sykdomsfølelse. Mange pasienter opplever også gastrointestinale plager som kvalme og oppkast. Selv om de fleste tilfellene er selvbegrensende og går over av seg selv, har medisinsk litteratur beskrevet sjeldne tilfeller der pasienter utvikler milde blødningstendenser (som neseblødning eller blødende tannkjøtt) samt forbigående nevrologiske forstyrrelser. Diagnosen er utfordrende fordi symptomene overlapper med malaria. Det finnes ingen spesifikk vaksine eller antiviral behandling.