Bhanja-viruset (BHAV) er et virus i phenuavirus-familien som først ble oppdaget i 1954 i India, i nærheten av byen Bhanjanagar. Senere epidemiologiske undersøkelser brakte imidlertid en overraskende erkjennelse: Dette viruset er vidt utbredt ikke bare i Asia, men også i Afrika og i Europa, særlig i landene rundt Middelhavet og på Balkan (inkludert Kroatia, Bulgaria og Italia). Viruset forårsaker sporadiske, men svært alvorlige infeksjoner i menneskets sentralnervesystem.
Hovedvektoren for Bhanja-viruset er hardflått, primært arten Rhipicephalus bursa samt flått i slekten Haemaphysalis. Viruset har en livssyklus som er tett sammenvevd med saue- og geiteflokker, som fungerer som hovedreservoar på landsbygda. Mennesker – oftest gjetere, landarbeidere og turister – smittes via flåttbitt. Infeksjonene har en tydelig sesongprofil og topper seg i sommermånedene når flåttens aktivitet i Middelhavsområdet når sitt klimaks.
Selv om mange Bhanja-infeksjoner forløper asymptomatisk eller som en mild influensalignende sykdom, har viruset et dokumentert potensial til å utløse alvorlige nevrologiske komplikasjoner. I bekreftede kliniske tilfeller har pasienter utviklet akutt hjernehinnebetennelse (meningitt) og hjernebetennelse (encefalitt). Symptomene inkluderer en voldsom temperaturstigning, intens svimmelhet, delirium, spastiske lammelser, og i ekstreme tilfeller epileptiske anfall og koma. Hos enkelte pasienter har man også observert hovne lymfeknuter og forstørret milt. Det finnes ingen spesifikk vaksine eller antiviral behandling; forebygging handler om flåttkontroll på husdyr og personlig beskyttelse mot bitt.