Diabetisk retinopati er en alvorlig øyesykdom som rammer personer med diabetes (både type 1 og type 2). Tilstanden skyldes at et kronisk høyt blodsukkernivå over tid skader de mikroskopiske blodkarene i netthinnen (retina), som er det lysfølsomme vevet helt bakerst i øyet. I den vestlige verden er diabetisk retinopati en av de vanligste årsakene til synstap hos voksne i yrkesaktiv alder. Siden sykdommen kan utvikle seg over lang tid uten at man merker det på synet, er regelmessige kontroller hos øyelege eller optiker livsviktig for alle med diabetes.

Hvordan oppstår skaden?

Netthinnen trenger en konstant og stabil tilførsel av blod for å fungere normalt. Når en person har diabetes, kan høye glukoseverdier i blodet føre til at de minste blodkarene (kapillærene) i øyet blir svakere. Veggene i karene mister sin elastisitet, noe som kan føre til at de danner små utposninger, kalt mikroaneurismer. Disse svake punktene kan begynne å lekke væske, fettstoffer og små mengder blod inn i netthinnen, noe som forstyrrer synsfunksjonen.

Sykdommen deles hovedsakelig inn i to stadier basert på hvor langt den har utviklet seg:

Ikke-proliferativ diabetisk retinopati (NPDR)

Dette er det tidlige stadiet av sykdommen. Her er endringene begrenset til mindre lekkasjer og mikroaneurismer. Ofte har pasienten ingen symptomer i det hele tatt på dette stadiet, og synet forblir normalt. Men dersom væsken begynner å samle seg i den gule flekken (makula), som er området for skarpsynet, oppstår det en tilstand kalt diabetisk makulaødem (DME). Dette vil føre til at synet blir tåkete, og det blir vanskelig å lese eller se detaljer.

Proliferativ diabetisk retinopati (PDR)

Hvis sykdommen ikke oppdages eller kontrolleres, kan den utvikle seg til det avanserte stadiet, kalt proliferativ retinopati. På dette tidspunktet blir mange av de naturlige blodkarene helt tette, noe som fører til alvorlig oksigenmangel i netthinnen. Som en krisereaksjon begynner øyet å produsere et veksthormon (VEGF) for å danne nye blodkar.

Disse nye blodkarene er imidlertid svært unormale, tynne og skjøre. De vokser ofte ut i glasslegemet – den geleaktige væsken som fyller øyet. Fordi karene er så svake, sprekker de lett og forårsaker store blødninger inne i øyet. Dette kan føre til at synet plutselig blir helt svart eller fylt med mørke flekker. Over tid kan det også dannes arrvev som drar i netthinnen, noe som øker risikoen for netthinneløsning, en akutt tilstand som kan føre til blindhet.

Symptomer man må være obs på

I de tidlige fasene gir diabetisk retinopati som regel ingen advarsler. Etter hvert som sykdommen forverres, kan følgende symptomer oppstå:

  • Gradvis tåkete eller uskarpt syn.

  • Mørke flekker, tråder eller "fluer" (såkalte floaters) som flytter seg i synsfeltet.

  • Svingninger i synskvaliteten fra dag til dag (ofte knyttet til blodsukkernivået).

  • Tomme eller mørke områder i synsfeltet.

  • Plutselig og dramatisk tap av synet.

Forebygging og behandling

Det beste forsvaret mot diabetisk retinopati er god kontroll på den underliggende diabetessykdommen. Gjennom et stabilt blodsukker, samt god regulering av blodtrykk og kolesterol, kan man redusere risikoen for øyekomplikasjoner betydelig eller bremse utviklingen om den allerede har startet. Røykeslutt er også et avgjørende tiltak.

Siden skader kan oppstå uten symptomer, anbefales det i Norge at personer med diabetes går til regelmessig netthinneundersøkelse (screening), hvor det tas bilder av netthinnen (fundusfotografering).

Hvis øyelegen oppdager alvorlige endringer, finnes det flere effektive behandlingsmetoder:

  1. Laserbehandling: Brukes for å tette lekkende blodkar eller for å skrumpe inn de unormale, nydannede karene ved å behandle områder av netthinnen som lider av oksygenmangel.

  2. Anti-VEGF-injeksjoner: Medisiner som sprøytes direkte inn i øyet for å dempe hevelser i makula og stoppe veksten av skadelige blodkar.

  3. Kirurgi (Vitrektomi): Ved store blødninger i glasslegemet eller ved fare for netthinneløsning, kan en kirurg fjerne den blodige geleen og erstatte den med en klar væske.