Konjunktivitt, på folkemunne best kjent som øyekatarr, er en av de aller vanligste årsakene til at folk oppsøker fastlege eller optiker med akutt øyeirritasjon. Tilstanden innebærer en betennelse eller infeksjon i konjunktiva – den tynne, gjennomsiktige slimhinnen som dekker innsiden av øyelokkene og den hvite delen av øyeeplet (sklera). Når denne hinnen blir irritert, utvider de små blodkarene seg og blir mer synlige, noe som gir øyet det karakteristiske røde eller rosa utseendet. Selv om øyekatarr kan være svært ubehagelig og smittsomt, er det i de aller fleste tilfeller en ufarlig tilstand som ikke skader synet.

Hvorfor oppstår øyekatarr? (Ulike typer)

Konjunktivitt deles primært inn i tre hovedkategorier basert på hva som utløser betennelsen:

  1. Viral konjunktivitt: Dette er den vanligste formen hos voksne og skyldes ofte de samme virusene som forårsaker forkjølelse eller sår hals (for eksempel adenovirus). Den er ekstremt smittsom og sprer seg raskt på skoler, barnehager og arbeidsplasser via direkte kontakt eller dråpesmitte.

  2. Bakteriell konjunktivitt: Denne formen skyldes infeksjon med bakterier (som stafylokokker eller streptokokker). Den er også svært smittsom og er spesielt utbredt blant barnehagebarn.

  3. Allergisk konjunktivitt: Utløses av allergener som pollen, dyrehår, husstøvmid eller kosmetikk. Denne formen er ikke smittsom og rammer nesten alltid begge øynene samtidig.

  4. Irritativ/kjemisk konjunktivitt: Oppstår når øyet kommer i kontakt med irriterende stoffer som klor fra svømmebasseng, sjampo, røyk eller fremmedlegemer.

Symptomer og kjennetegn

Selv om rødhet på det hvite i øyet er et felles tegn, varierer symptomene etter hva slags type katarr det er snakk om:

  • Ved virus: Øyet er rødt, og det renner mye tynn, vannaktig væske. Ofte starter det på det ene øyet og sprer seg til det andre etter noen dager. Man kan også ha hovne lymfeknuter foran øret.

  • Ved bakterier: Det mest typiske tegnet er et tykt, gulgrønt eller pussaktig sekret. Dette gjør at øyelokkene ofte er helt gjenklistret og vanskelige å åpne når man våkner om morgenen.

  • Ved allergi: Intense kløe er det dominerende symptomet. Øynene rinner, slimhinnene kan bli hovne (kjemosise), og tilstanden ledsages ofte av nysing og rennende nese.

Felles for alle formene er en følelse av svie, sårhet eller at man har rusk på øyet. Det er viktig å merke seg at vanlig øyekatarr ikke skal gi sterke smerter, uttalt lysskyhet eller nedsatt syn. Hvis slike symptomer oppstår, kan det være tegn på en mer alvorlig tilstand på hornhinnen, og lege må kontaktes umiddelbart.

Behandling og gode råd

Behandlingen avhenger fullstendig av årsaken til katarren:

  • Virusbetinget øyekatarr kan ikke kureres med antibiotika. Sykdommen går over av seg selv, vanligvis i løpet av en til to uker. Lindring kan oppnås ved å rense øyet med saltvann eller bruke kunstige tårer.

  • Bakteriell øyekatarr er også ofte selvbegrensende og går over av seg selv i løpet av 5–7 dager uten behandling. Hvis infeksjonen er kraftig eller langvarig, kan legen foreskrive antibiotika i form av øyedråper eller øyesalve (f.eks. fucidinsyre eller kloramfenikol).

  • Allergisk katarr behandles mest effektivt med allergitabletter eller spesifikke antihistamin-øyedråper som demper den allergiske reaksjonen.

Hvordan hindre smittespredning?

Siden smittsom øyekatarr (virus og bakterier) sprer seg utrolig lett, er god hygiene det aller viktigste tiltaket:

  • Vask hendene grundig og ofte med såpe og vann, spesielt hvis du har tatt deg nær øynene.

  • Bruk eget håndkle og putevar, og skift disse daglig så lenge infeksjonen varer.

  • Unngå å gni deg i øynene, da dette overfører smitte til fingrene og videre til gjenstander eller det andre øyet.

  • Brukere av kontaktlinser må ta ut linsene umiddelbart og ikke bruke dem igjen før øyet er helt friskt og eventuell kur er avsluttet. Kast linsene og lisebeholderen som ble brukt da infeksjonen startet.

I Norge er retningslinjene for barnehagebarn slik at barn med mild til moderat øyekatarr kan gå i barnehagen som normalt uten antibiotikabehandling, forutsatt at allmenntilstanden er god. Ved rikelig med puss (gjenklistrede øyne) bør barnet holdes hjemme til pussdannelsen har avtatt, eller til behandling er igangsatt, for å beskytte de andre barna mot smitte.