Hjertesvikt er ikke en selvstendig sykdom, men en kronisk tilstand som oppstår som et resultat av at hjertemuskelen har blitt skadet eller svekket over tid. Ved hjertesvikt klarer ikke hjertet å pumpe tilstrekkelig med blod rundt i kroppen til å dekke vevenes behov for oksygen og næringsstoffer. Dette fører til at væske hoper seg opp i kroppen.

Årsaker til hjertesvikt

De to vanligste årsakene til hjertesvikt er gjennomgått hjerteinfarkt og langvarig høyt blodtrykk. Et hjerteinfarkt etterlater arrvev som ikke kan trekke seg sammen, mens høyt blodtrykk gjør hjertemuskelen stiv og tykk. Andre årsaker kan være sykdommer i hjerteklaffene, hjerterytmeforstyrrelser (som atrieflimmer), høyt alkoholforbruk eller betennelse i hjertemuskelen.

Sentrale symptomer

Symptomene på hjertesvikt utvikler seg ofte gradvis og kan i starten forveksles med dårlig fysisk form. De mest karakteristiske tegnene er:

  • Tung pust (dyspné): Oppstår først ved fysisk anstrengelse, men etter hvert også i hvile. Mange må sitte oppreist i sengen om natten for å få puste ordentlig.

  • Tretthet og utmattelse: Kroppen får for lite oksygen, noe som gjør at pasienten føler seg konstant energiløs.

  • Væskeansamlinger (ødemer): Svikt i pumpefunksjonen gjør at væske hoper seg opp i kroppen, spesielt i anklene, bena og i lungene. Dette fører ofte til en rask vektøkning.

Diagnostikk og behandling

For å diagnostisere hjertesvikt måles et spesifikt protein i blodet (pro-BNP), og det gjøres en ultralydundersøkelse av hjertet (ekkokardiografi). Ultralyden viser hjertets pumpeevne, ofte målt som ejeksjonsfraksjon (EF).

Selv om kronisk hjertesvikt sjelden kan kureres helt, finnes det svært effektiv behandling som bremser utviklingen og øker livskvaliteten. Behandlingen består av livsstilsendringer som væskerestriksjoner og saltfattig kost, samt en kombinasjon av medisiner: ACE-hemmere, betablokkere og vanndrivende midler. I avanserte tilfeller kan spesielle pacemakere (CRT) eller hjertotransplantasjon være nødvendig.