Hjertet har fire mekaniske hjerteklaffer som fungerer som enveisventiler. Deres oppgave er å sørge for at blodet strømmer i riktig retning gjennom hjertets kamre og ut i kroppen, og hindre at det renner i retur. Hjerteklaffsykdom oppstår når en eller flere av disse klaffene blir skadet, slitt eller syke. Sykdommene rammer oftest aortaklaffen og mitralklaffen på venstre side av hjertet, hvor trykket er høyest.

To hovedproblemer: Stenose og insuffisiens

Klinisk deler man klaffefeil inn i to hovedkategorier, selv om en pasient kan ha en kombinasjon av begge i samme klaff:

  1. Stenose (trang klaff): Dette betyr at klaffeseilene har blitt stive, tykke eller forkalkede, slik at de ikke åpner seg helt. Hjertet må bruke mye mer kraft for å presse blodet gjennom den trange åpningen. Et typisk eksempel er aortastenose, som er svært vanlig hos eldre mennesker på grunn av aldersbetinget slitasje og kalkavleiring.

  2. Insuffisiens (lekk klaff): Dette betyr at klaffen ikke lukker seg helt tett. Når hjertet pumper, lekker en del av blodet bakover i feil retning. Dette fører til at hjertet må pumpe det samme blodet flere ganger, noe som skaper en volumoverbelastning av hjertekamrene.

Symptomer og utvikling

Hjerteklaffsykdom utvikler seg som regel svært langsomt over mange år. Hjertemuskelen klarer lenge å kompensere for feilen ved å jobbe hardere eller utvide seg. Men når kompensasjonsmekanismene svikter, oppstår symptomer på hjertesvikt. Pasienten merker gradvis dårligere fysisk form, blir fort tungpustet ved trappegang, opplever svimmelhet (eller besvimelse ved aortastenose), hjertebank og brystsmerter.

Diagnostikk og behandling

Legen kan ofte fatte mistanke om klaffefeil ved å lytte på hjertet med et stetoskop. Blod som strømmer gjennom en trang eller lekk klaff, lager en karakteristisk turbulens som høres som en bilyd. Diagnosen bekreftes og kvantifiseres nøyaktig ved hjelp av ekkokardiografi (ultralyd), som viser klaffenes anatomi og måler blodstrømshastigheten.

Milde klaffefeil krever ingen umiddelbar behandling, kun regelmessig kontroll hos kardiolog. Hvis klaffefeilen er alvorlig og pasienten har symptomer, er kirurgi den eneste effektive behandlingen. Klaffen kan enten repareres (klaffeplastikk) eller erstattes med en protese. I dag kan mange pasienter, spesielt eldre med aortastenose, få satt inn en ny klaff via et kateter gjennom lysken (TAVI), et skånsomt inngrep som gjør at man slipper å åpne brystkassen.