Metabolsk syndrom er ikke en enkeltstående sykdom, men en samling av flere risikofaktorer som opptrer samtidig hos et individ. Når disse faktorene opptrer sammen, øker risikoen for å utvikle type 2-diabetes, hjerteinfarkt, hjerneslag og andre alvorlige hjerte- og karsykdommer dramatisk. Syndromet fungerer som en katalysator for åreforkalkning og representerer en stor helseutfordring i moderne samfunn preget av stillesittende livsstil og energitett kosthold.

Kriteriene for diagnosen

For at en lege skal stille diagnosen metabolsk syndrom, må en pasient vanligvis oppfylle minst tre av følgende fem kriterier:

  1. Sentral fedme (magefedme): Stor livvidde. Grensen settes vanligvis ved over 94 cm for menn og over 80 cm for kvinner (varierer noe etter etnisitet). Fettet som samler seg rundt magen og indre organer (visceral fett) er metabolsk aktivt og skadelig.

  2. Høyt blodtrykk: Verdier på 130/85 mmHg eller høyere, eller at man allerede tar medisiner mot høyt blodtrykk.

  3. Forhøyede triglyserider: Høyt nivå av denne typen fett i blodet (≥ 1,7 mmol/l).

  4. Lavt HDL-kolesterol: For lite av det beskyttende, gode kolesterolet (< 1,0 mmol/l for menn og < 1,3 mmol/l for kvinner).

  5. Forhøyet fastende blodsukker: Tegn på nedsatt glukosetoleranse (fastende glukose ≥ 5,6 mmol/l), eller en etablert type 2-diabetes.

Insulinresistens: Den felles drivkraften

Den underliggende biologiske mekanismen som knytter disse risikofaktorene sammen, er i de aller fleste tilfeller insulinresistens. Insulin er hormonet som hjelper cellene med å ta opp sukker (glukose) fra blodet for å bruke det som energi. Ved insulinresistens har kroppens celler blitt mindre følsomme for insulinets signaler.

For å kompensere må bukspyttkjertelen produsere stadig større mengder insulin. De høye insulinnivåene påvirker blant annet nyrene til å holde på mer salt, noe som øker blodtrykket. Det forstyrrer også leverens fettmetabolisme, noe som fører til ugunstige kolesterol- og triglyseridverdier, samt økt lagring av fett rundt magen.

Forebygging og reversering

Den gode nyheten med metabolsk syndrom er at tilstanden i stor grad kan reverseres, spesielt hvis den oppdages tidlig. Siden syndromet er tett knyttet til livsstil, er behandlingen primært fokusert på ikke-medikamentelle tiltak.

Vektreduksjon, spesielt reduksjon av livvidden, er det mest effektive tiltaket for å forbedre insulinfølsomheten. Dette oppnås best gjennom et kosthold preget av lavt inntak av raske karbohydrater (sukker, fint mel), mindre mettet fett, og mer fiber, grønnsaker og magre proteiner. Regelmessig fysisk aktivitet – både styrke- og kondisjonstrening – hjelper musklene med å ta opp glukose direkte fra blodet uten å være avhengig av store mengder insulin. Dersom livsstilstiltak ikke gir nok resultater i løpet av noen måneder, kan det være nødvendig å behandle de enkelte faktorene (som blodtrykk og kolesterol) med målrettede medisiner for å beskytte kretsløpet.