Kransarteriesykdom, på fagspråket ofte kalt koronarsykdom eller iskjemisk hjertesykdom, er den hyppigste formen for hjertesykdom i den vestlige verden. Sykdommen rammer kransarteriene (koronararteriene), som er de spesielle blodårene som ligger som en krans rundt hjertet og forsyner selve hjertemuskulaturen med oksygen og næring. Tilstanden skyldes en gradvis utvikling av åreforkalkning (aterosklerose) på innsiden av disse vitale årene.

Fra redusert blodstrøm til iskemi

Når fett, kolesterol og kalk avleires i kransarterienes vegger, dannes det plakk som over mange år vokser seg større. Dette gjør at lufthullet i åren gradvis blir trangere. I de tidlige stadiene av sykdommen merker pasienten ingenting, fordi blodstrømmen fortsatt er tilstrekkelig i hvile.

Problemet oppstår under fysiske anstrengelser eller ved psykisk stress. Da slår hjertet raskere og kraftigere, og muskelen krever betydelig mer oksygen. De innsnevrede årene klarer imidlertid ikke å øke blodtilførselen tilsvarende. Det oppstår da en tilstand som kalles iskemi – en midlertidig oksygenmangel i hjertevevet. Dette manifesterer seg klinisk som brystsmerter, kjent som angina pectoris.

Sykdommens ulike stadier

Kransarteriesykdom kan presentere seg på forskjellige måter avhengig av hvor stabil situasjonen i åreveggen er:

  1. Kronisk koronart syndrom (Stabil angina): Her er plakkene stabile. Symptomene er forutsigbare og oppstår kun ved et visst belastningsnivå, og de forsvinner raskt ved hvile eller ved bruk av nitroglyserin.

  2. Akutt koronart syndrom: Dette er en akutt og livstruende forverring. Det oppstår når overflaten på et plakk plutselig sprekker (plakkruptur). Kroppen danner øyeblikkelig en blodpropp på stedet. Hvis proppen delvis blokkerer åren, kalles det ustabil angina eller et mindre infarkt (NSTEMI). Hvis åren blokkeres fullstendig, dør hjertevevet i løpet av minutter, noe som kalles et stort hjerteinfarkt (STEMI).

Diagnostikk og moderne behandling

Kransarteriesykdom diagnostiseres ved hjelp av verktøy som arbeids-EKG (belastningstest på sykkel), CT-undersøkelse av koronararteriene, eller en invasiv koronar angiografi (hjertekaterisering).

Behandlingen er tredelt. Først og fremst kreves det strenge livsstilsendringer som røykeslutt, sunt kosthold og vektkontroll. Medikamentell behandling involverer platehemmere (blodfortynnende som acetylsalisylsyre) for å hindre proppdannelse, samt statiner for å senke kolesterolet og stabilisere plakkene. Ved alvorlige innsnevringer gjøres revaskularisering: enten via utblokking med stent (PCI) eller ved en åpen bypassoperasjon (CABG), der man syr nye blodårer rundt de tette partiene for å sikre hjertets oksygentilførsel.