Hjertet er avhengig av et intrikat elektrisk signalsystem for å slå regelmessig og pumpe blod effektivt. Når dette systemet svikter, enten ved at signalene går for sakte eller blir kaotiske og livstruende, kan moderne medisin tilby avansert elektronisk assistanse. De to vanligste implantatene som brukes til dette formålet er pacemaker og ICD (implantatbar kardioverter-defibrillator). Selv om de ser like ut og opereres inn på omtrent samme måte, har de fundamentalt forskjellige oppgaver.
Pacemakeren: Sørger for at hjertet ikke slår for sakte
En tradisjonell pacemaker er et lite, batteridrevet apparat som opereres inn under huden, vanligvis rett under kragebenet på venstre side. Fra apparatet føres tynne ledninger (elektroder) gjennom blodårene og inn i hjertets kamre.
Pacemakerens hovedoppgave er å overvåke hjertets egen rytme. Hvis den registrerer at hjertet slår for sakte (bradykardi) eller tar uventede pauser – noe som kan skyldes aldersforandringer eller sykdom i sinusknuten eller AV-knuten – griper den inn. Den sender da milde, umerkelige elektriske impulser som tvinger hjertemuskelen til å trekke seg sammen. Moderne pacemakere er "smarte"; de merker når pasienten er i fysisk aktivitet og øker pulsen automatisk for å dekke kroppens økte oksygenbehov.
ICD: En livreddende hjertestarter i brystet
En ICD er en mer avansert og litt større utgave av en pacemaker. Mens en pacemaker kun behandler for langsom hjerterytme, er en ICD designet for å takle akutte, livstruende, raske hjerterytmeforstyrrelser fra hjertets hovedkamre (ventrikulær takykardi eller ventrikkelflimmer). Dette er tilstander som fører til plutselig hjertestans.
ICD-en overvåker hjerterytmen kontinuerlig, hvert eneste sekund. Hvis den oppdager en dødelig rytmeforstyrrelse, forsøker den først å overstyre rytmen ved å sende raske, små impulser. Hvis ikke det fungerer, leverer apparatet et kraftig elektrisk støt (defibrillering) direkte i hjertemuskelen. Dette nullstiller det elektriske kaoset og gjenoppretter normal rytme. For pasienten oppleves dette støtet som et kraftig slag i brystet, men det er ofte helt livreddende. En ICD inneholder også alltid en vanlig pacemakerfunksjon.
Livet med implantat
Selve operasjonen gjøres i lokalbedøvelse og tar vanligvis under en time. Batterilevetiden for moderne apparater er lang, ofte mellom 8 og 15 år, avhengig av hvor mye apparatet må jobbe. Pasienter med pacemaker eller ICD må gå til regelmessig kontroll på sykehuset eller hos fastlegen for å sjekke batteristatus og avlese lagrede data om hjerterytmen. I dag kan mange av disse kontrollene gjøres hjemmefra via trådløs telemedisinsk overvåking.