Vaskulitt er en fellesbetegnelse på en gruppe relativt sjeldne sykdommer som kjennetegnes av betennelse (inflammasjon) i blodårenes vegger. Betennelsen kan ramme alle typer blodårer i kroppen: store arterier som aorta, mellomstore pulsårer til organene, eller mikroskopiske kapillærer og vener. Når åreveggen blir betent, kan den hovne opp og bli trangere, noe som reduserer blodtilførselen til vevet på utsiden. I andre tilfeller kan veggen svekkes så mye at det oppstår en utposing (aneurisme) eller at åren sprekker og blør.

Årsaker: Immunforsvaret angriper egne årer

Vaskulitt klassifiseres som en autoimmun sykdom. Det betyr at kroppens eget immunsystem, som normalt skal beskytte oss mot bakterier og virus, feilaktig oppfatter blodårenes egne celler som fremmede og går til angrep på dem.

Hvorfor dette skjer er ofte uklart, men det antas å skyldes et samspill mellom genetiske faktorer og miljøfaktorer, for eksempel en forutgående infeksjon eller bruk av visse medisiner. Vaskulitt kan opptre som en selvstendig sykdom (primær vaskulitt) eller som en komplikasjon til en annen revmatisk sykdom som lupus eller leddgikt (sekundær vaskulitt).

Symptomer avhenger av hvilke årer som rammes

Symptombildet ved vaskulitt er svært variert og avhenger helt av hvilke organer som mister blodtilførselen. Siden sykdommen involverer immunforsvaret, opplever de fleste generelle tegn på betennelse, som langvarig feber, uforklarlig vekttap, ekstrem tretthet og muskel- eller leddsmerter.

Mer spesifikke symptomer kan inkludere:

  • Temporalisartritt (Kjempecelleartritt): Rammer ofte eldre og gir intens hodepine i tinningen, tyggesmerter i kjeven, og i verste fall akutt blindhet hvis blodårene til øyet tettes.

  • Hudvaskulitt: Gir karakteristiske rødblå, små knuter eller flekker i huden som ikke forsvinner når man presser et glass mot dem (purpura).

  • Nyrevaskulitt: Kan føre til nyresvikt uten smerter, og oppdages ofte kun ved protein eller blod i urinen.

Diagnostikk og immunstoppende behandling

Siden symptomene ofte er diffuse, kan det ta tid å stille diagnosen. Leger bruker blodprøver som viser høye betennelsesverdier (CRP og senkningsreaksjon), samt spesifikke antistoffer (som ANCA). Ofte er det nødvendig å ta en liten vevsprøve (biopsi) av den betente åren eller gjøre avanserte bildeundersøkelser som CT eller PET-skanning.

Behandlingen har som mål å dempe det overaktive immunforsvaret raskt for å forhindre permanente organskader. Kortison (prednisolon) i høye doser er hjørnesteinen i den akutte behandlingen. For å holde sykdommen under kontroll over tid, kombineres det ofte med andre immundempende medisiner eller moderne biologiske legemidler. Med riktig behandling kan de fleste pasienter oppnå en stabil fase uten symptomer (remisjon).