Kronisk nyresykdom (KNS) er en tilstand der nyrenes funksjon gradvis forringes over en lengre periode, vanligvis måneder eller år. Nyrene har som hovedoppgave å filtrere avfallstoffer og overflødig væske fra blodet, som deretter skilles ut i urinen. Når denne funksjonen svikter, hoper det seg opp giftstoffer i kroppen, noe som kan føre til alvorlige helseproblemer.
I de tidlige stadiene av kronisk nyresvikt er det ofte ingen eller svært milde symptomer. Dette gjør sykdommen lumsk, da mange ikke er klar over at de er syke før funksjonen er betydelig nedsatt. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan symptomer som tretthet, redusert matlyst, kvalme, kløe i huden, hovne ben (ødemer) på grunn av væskeansamling, og hyppig vannlating – spesielt om natten – oppstå.
De to vanligste årsakene til kronisk nyresvikt er diabetes og høyt blodtrykk (hypertensjon). Ved diabetes skader høyt blodsukker de små blodkarene i nyrenes filtreringsenheter (nefroner). Høyt blodtrykk skader også disse karene over tid. Andre årsaker inkluderer glomerulonefritt (betennelse i nyrene), polycystisk nyresykdom (en arvelig tilstand) og langvarig bruk av visse medisiner, som betennelsesdempende midler (NSAIDs).
Diagnosen stilles vanligvis ved hjelp av enkle blod- og urinprøver. Legen måler kreatinin i blodet for å beregne eGFR (estimert glomerulær filtrasjonshastighet), som viser hvor godt nyrene renser blodet. En urinprøve sjekkes for albumin (protein), som er et tidlig tegn på nyreskade.
Behandlingen av kronisk nyresvikt fokuserer på å bremse utviklingen av sykdommen og forebygge komplikasjoner. Dette innebærer streng kontroll av blodtrykk og blodsukker, livsstilsendringer som sunn diett med redusert salt- og proteininntak, røykeslutt og regelmessig mosjon. Hvis sykdommen når sluttstadiet (terminal nyresvikt), blir nyreerstatningsterapi i form av dialyse (hemodialyse eller peritonealdialyse) eller nyretransplantasjon nødvendig for å opprettholde livet. Tidlig oppdagelse er derfor helt avgjørende for prognosen.