Analgetikanefropati er en form for kronisk nyreskade som skyldes langvarig og overdrevet forbruk av smertestillende medisiner (analgetika). Denne tilstanden kjennetegnes av en gradvis ødeleggelse av nyrenes indre strukturer, spesielt nyrepapillene (endepunktene av nyrekanalene der urinen tømmes inn i nyrebekkenet) og det omkringliggende bindevevet (interstitiell nefritt). Over tid fører dette til at nyrene skrumper inn og mister sin funksjon.
Historisk sett var tilstanden sterkt knyttet til eldre kombinasjonspreparater som inneholdt fenacetin (et stoff som nå er forbudt i de fleste land). I dag ser man tilstanden oftest ved kronisk misbruk av reseptfrie og reseptbelagte smertestillende midler, særlig såkalte NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske midler som ibuprofen, naproksen og diklofenak), ofte når disse tas i høye doser over flere år, eller når de kombineres med paracetamol.
Mekanismen bak skaden skyldes i stor grad at NSAIDs hemmer produksjonen av prostaglandiner – kjemiske stoffer som blant annet har som oppgave å utvide blodkarene i nyrene. Når disse hemmes, reduseres blodtilførselen til nyremargen og nyrepapillene dramatisk. Over tid fører denne kroniske oksygenmangelen til at vevet dør (papillær nekrose) og erstattes av arrvev.
Analgetikanefropati utvikler seg veldig sakte og i det skjulte. I de tidlige stadiene merker pasienten ingenting. Etter hvert som nyrefunksjonen faller, oppstår generelle tegn på kronisk nyresvikt: tretthet, svakhet, tap av matlyst og høyt blodtrykk. Et mer spesifikt tegn kan oppstå dersom en død nyrepapill løsner og blokkerer urinlederen; dette kan gi akutte flankesmerter (nyresteinssmerter) og synlig blod i urinen. Pasienter har også en økt risiko for urinveisinfeksjoner og en betydelig forhøyet risiko for å utvikle kreft i urinveiene senere i livet.
Diagnosen kan være utfordrende, da pasienter ofte underrapporterer sitt faktiske forbruk av smertestillende midler. CT-undersøkelse av nyrene kan vise typiske forandringer som skrumpede nyrer med forkalkninger i nyrepapillene. Den viktigste behandlingen er å umiddelbart og permanent stanse all bruk av de skadelige smertestillende medisinene. Hvis dette gjøres tidlig nok, kan nyrefunksjonen stabilisere seg, men ved avansert skade kan prosessen være irreversibel og kreve dialyse.