Fokal segmental glomerulosklerose (FSGS) er en alvorlig nyresykdom som forårsaker arrdannelse (sklerose) i deler av nyrenes filtreringssystem. Navnet beskriver nøyaktig hvordan sykdommen oppfører seg under mikroskopet: "fokal" betyr at bare noen av glomeruliene er rammet, mens andre er friske; "segmental" betyr at bare en del av det enkelte filternøstet er arrpreget. Til tross for at arrdannelsen starter flekkvis, er FSGS en progressiv sykdom som ofte fører til betydelig og permanent nyreskade.
FSGS kan oppstå som en primær sykdom, der årsaken er ukjent, men antas å skyldes en immunologisk faktor som skader podocyttene (de spesialiserte cellene i nyrefilteret). Den kan også være sekundær, utløst av andre faktorer som tvinger de gjenværende delene av nyren til å overarbeide. Eksempler på sekundære årsaker er fedme, langvarig høyt blodtrykk, tidligere nyreskade, HIV-infeksjon eller misbruk av visse rusmidler (som heroin). Det finnes også sjeldne genetiske former for FSGS.
Sykdommen manifesterer seg nesten alltid som et nefrotisk syndrom. Det mest merkbare symptomet er plutselige eller gradvise hevelser (ødemer) i kroppen, spesielt i bena, ansiktet og magen. Pasientene skiller ut store mengder protein i urinen, noe som gjør at den skummer kraftig. Høyt blodtrykk og et gradvis fall i nyrefunksjonen er også svært vanlige tegn ved FSGS, og skiller ofte denne tilstanden fra mer godartede sykdommer som "minimal change disease".
For å stille diagnosen FSGS er det helt nødvendig å utføre en nyrebiopsi. Siden sykdommen er fokal (flekkvis), kan det av og til hende at vevsprøven bommer på de arrede områdene, noe som gjør diagnostiseringen utfordrende i tidlige stadier.
FSGS er kjent for å være en av de mer behandlingsresistente nyresykdommene. Primær FSGS behandles vanligvis med høye doser kortikosteroider (prednisolon) over flere måneder, men mange pasienter responderer ikke tilstrekkelig og må over på andre kraftige immundempende medisiner som ciklosporin eller takrolimus. Sekundær FSGS behandles ved å rette opp i den underliggende årsaken, for eksempel ved vekttap eller streng blodtrykkskontroll med ACE-hemmere. Omtrent halvparten av pasientene med primær FSGS som ikke responderer på behandling, vil utvikle terminal nyresvikt i løpet av 5 til 10 år.