Klinisk lykantropi er en ekstremt sjelden og fascinerende psykiatrisk tilstand der en pasient har en fast, psykotisk vrangforestilling om at de har blitt forvandlet til, eller er i ferd med å forvandles til, et dyr. Navnet stammer fra gresk (lykos betyr ulv, og anthropos betyr menneske), ettersom ulven historisk sett har vært det vanligste dyret i europeisk folketro (varulvmyter). Likevel kan pasienter med klinisk lykantropi tro de er et hvilket som helst dyr, inkludert hunder, katter, hyener, fugler, hester eller kveg (bovinantropi).
Symptomer og klinisk presentasjon
Under episoder med klinisk lykantropi slutter pasienten å oppføre seg som et menneske. De kan begynne å krype på alle fire, knurre, hyle mot månen, frese, bjeffe eller lage andre dyrelyder. De nekter ofte å spise menneskemat og insisterer på å spise rått kjøtt, gress eller avfall direkte fra gulvet. Mange rapporterer også om somatosensoriske hallusinasjoner, der de faktisk føler at kroppen endrer seg: de hevder at de kan kjenne at det vokser pels på huden, at neglene blir til klør, eller at ansiktet forlenges til et snuteparti. Tilstanden kan vare fra noen timer til flere uker eller måneder.
Nevrobiologi og behandling
Klinisk lykantropi regnes ikke som en selvstendig diagnose i DSM-5 eller ICD-11, men snarere som et sjeldent symptom på en underliggende alvorlig psykose. Det ses oftest i forbindelse med schizofreni, bipolar lidelse i en alvorlig manisk fase, eller dyp psykotisk depresjon. Nevroforskning antyder at syndromet henger sammen med dysfunksjoner i de områdene av hjernen som kontrollerer kroppsbilde og propriosepsjon (evnen til å oppfatte egen kropp i rommet), spesielt i parietallappen. Behandlingen involverer intensiv bruk av antipsykotiske eller stemningsstabiliserende medikamenter, kombinert med kognitiv terapi når pasienten har kommet ut av den akutte psykosen.