Banna-viruset (BAV) er et lite kjent, men økologisk og medisinsk interessant virus som illustrerer de komplekse samspillene mellom landbruk, vektorer og menneskelig helse i Sørøst-Asia. Viruset ble første gang isolert i 1987 fra blodet til en pasient som led av hjernebetennelse i Banna-området i Yunnan-provinsen i det sørvestlige Kina. Banna-viruset tilhører familien Reoviridae og klassifiseres som et "seadornavirus". Selv om det sjelden skaper store overskrifter internasjonalt, har overvåkingsstudier vist at viruset er vidt utbredt i tropiske og subtropiske deler av Asia, inkludert Kina, Vietnam, Indonesia og Thailand.
Den primære overføringsveien for Banna-viruset er via myggbitt. Viruset isoleres hyppigst fra myggarter som tilhører slekten Culex, spesielt Culex tritaeniorhynchus. Dette er den samme myggarten som sprer det fryktede japansk encefalitt-viruset. Denne myggen trives optimalt i oversvømte rismarker og landbruksområder, hvor den legger egg. Viruset har en zoenotisk sirkulasjon, noe som betyr at det smitter mellom dyr og insekter; gris og storfe fungerer som de viktigste forsterkningsvertene i landbruksområdene. Dyrene utvikler høye viruskonsentrasjoner i blodet (viremi) uten å vise alvorlige sykdomstegn, og mygg som biter disse dyrene, bringer smitten videre til mennesker.
Når et menneske blir bitt av en infisert mygg, kan Banna-viruset forårsake en sykdom som spenner fra en mild feber til alvorlige nevrologiske tilstander. Inkubasjonstiden er ikke nøyaktig fastslått, men antas å være på noen dager. Mange tilfeller forløper sannsynligvis mildt og blir feildiagnostisert som vanlig influensa eller denguefeber, ettersom de initiale symptomene inkluderer akutt feber, hodepine, muskelsmerter (myalgi) og generell slapphet.
I mer alvorlige kliniske tilfeller viser Banna-viruset sin nevrotropiske karakter – det vil si at det angriper nervesystemet. Viruset kan krysse blod-hjerne-barrieren og utløse aseptisk meningitt (hjernehinnebetennelse) eller encefalitt (hjernebetennelse). Pasientene utvikler da en intens, uutholdelig hodepine, stiv nakke, oppkast, lysskyhet og gradvis endret bevissthetsnivå, fra sløvhet til dyp forvirring. Selv om dødeligheten for Banna-viruset er lav sammenlignet med blødningsfeber, kan den nevrologiske betennelsen føre til langvarig rekonvalesens, kronisk tretthet og i sjeldne tilfeller permanente nevrologiske men. Det finnes ingen spesifikk antiviral behandling eller vaksine mot Banna-viruset. Forebygging og kontroll er tett knyttet til landbrukspraksis, og handler om å redusere myggpopulasjoner i rismarker gjennom biologisk kontroll, samt personlig beskyttelse med myggmidler og myggnett i områder der griser og rismarker eksisterer tett på menneskelige boliger.