Usutu-viruset (USUV) er et afrikansk flavivirus som de siste tiårene har gjennomgått en dramatisk geografisk ekspansjon og etablert seg som en permanent biologisk trussel i Europa. Viruset ble oppdaget for første gang i 1959 nær Usutu-elven i Swaziland (nå Eswatini) i det sørlige Afrika. Gjennom nesten førti år ble det ansett som et obskurt tropisk virus som sirkulerte harmløst mellom mygg og fugler i Afrika, med minimale konsekvenser for mennesker. Men i 1996 dukket viruset uventet opp i Toscana i Italia, og i 2001 utløste det en massiv, gåtefull fugledød blant svarttrost i og rundt Wien i Østerrike. Siden den gang har viruset spredt seg over nesten hele det europeiske kontinentet, inkludert Tyskland, Belgia, Nederland og Skandinavia.
Usutu-viruset tilhører det såkalte "japansk encefalitt-serokomplekset" og er en nær slektning av West Nile-viruset. Det overføres primært via bitt fra vanlig stikkmygg, spesielt av slekten Culex (inkludert Culex pipiens, som er utbredt i urbane områder i Europa). Viruset har en fugle-mygg-fugle-syklus. Enkelte fuglearter, spesielt svarttrost (Turdus merula) og ugler, er ekstremt følsomme for viruset og utvikler dødelige organforandringer. Synet av døde svarttroster i hager og parker er ofte det første tegnet på at Usutu-viruset herjer i et område.
Mennesker og andre pattedyr (som hester) fungerer som "dead-end"-verter; de kan bli smittet via myggbitt, men utvikler vanligvis ikke høy nok viruskonsentrasjon i blodet til å smitte ny mygg. Hos de aller fleste mennesker forløper en Usutu-infeksjon helt uten symptomer (asymptomatisk), eller som en mild, selvbegrensende sykdom. Symptomene inkluderer da moderat feber, hodepine, et forbigående makulopapuløst hudutslett og av og til hovne lymfeknuter.
Imidlertid har det medisinske synet på Usutu-viruset endret seg etter hvert som antall europeiske tilfeller har økt. Hos eldre pasienter, personer med kroniske sykdommer eller individer med et kunstig undertrykt immunsystem (som organtransplanterte eller kreftpasienter), kan viruset forårsake alvorlige nevrologiske komplikasjoner. Det kan trenge inn i hjernen og utløse meningoencefalitt, preget av stiv nakke, desorientering, muskelskjelvinger, lammelser i ansiktsnerver og i verste fall koma. En annen stor utfordring med Usutu-viruset er blodtransfusjonssikkerhet. Siden mange bærere er asymptomatiske, kan viruset uvitende overføres via donert blod til sårbare pasienter. Flere europeiske land har derfor innført obligatorisk screening av bloddonasjoner for Usutu-virus i sommermånedene. Det finnes ingen spesifikk antiviral kur eller vaksine for mennesker; behandlingen er ren symptomlindring.