I mai 1993 ble det idylliske "Four Corners"-området i USA (der grensene til New Mexico, Arizona, Utah og Colorado møtes) rammet av et medisinsk mareritt. Unge, friske mennesker, mange av dem fra navajo-befolkningen, ble plutselig akutt syke med influensalignende symptomer som i løpet av få timer eskalerte til en katastrofal lungesvikt. Pasientene druknet bokstavelig talt i sine egne kroppsvæsker, og dødeligheten var i utgangspunktet på over 60 prosent. En intens, tverrfaglig etterforskning ledet av CDC avdekket et helt nytt hantavirus. For å unngå å stigmatisere regionen eller lokale stammer, endte man etter flere navneendringer opp med det unike spanske navnet Sin Nombre-viruset, som betyr "Viruset uten navn".
I motsetning til europeiske og asiatiske hantavirus, som primært angriper nyrene, retter de nordamerikanske hantavirusene seg direkte mot lungene. Det naturlige reservoaret for Sin Nombre-viruset er hjortemusa (Peromyscus maniculatus), en liten, utbredt gnager i Nord-Amerika. Hjortemusene utvikler en kronisk, asymptomatisk infeksjon og skiller ut viruset i store mengder gjennom urin, avføring og spytt. Smitteomsetningen til mennesker skjer via aerosoloverføring. Når mennesker rydder i gamle boder, låver, hytter eller rurale boliger der hjortemus har bygget reir i vinterhalvåret, virvles tørket muselort og urin opp som fine støvpartikler i luften. Når dette støvet inhaleres, etablerer viruset seg i lungene.
Sykdommen det forårsaker kalles Hantavirus pulmonalt syndrom (HPS), og har en inkubasjonstid på vanligvis 1 til 5 uker. Sykdomsforløpet er delt inn i to faser. Den initiale fasen varer i 3 til 5 dager og er preget av uspesifikke symptomer: feber, frysninger, dype muskelsmerter (spesielt i de store muskelgruppene som lår, rygg og skuldre), hodepine og tretthet. Mange opplever også magesmerter og oppkast, noe som kan forvirre diagnostikken.
Den andre fasen, kjent som den kardiopulmonale fasen, starter brått og er livstruende. Viruset angriper endotelcellene i lungenes kapillærer, noe som fører til at blodkarene blir ekstremt lekk. En enorm mengde væske lekker ut fra blodet og fyller lungeblærene (alveolene). Pasienten utvikler raskt progressiv og alvorlig åndenød, hoste og takykardi (rask puls). Blodtrykket faller dramatisk ettersom væsketapet fører til kardiogent sjokk. Dødeligheten for Sin Nombre-viruset er fortsatt skremmende høy, rundt 35 til 40 prosent. Det finnes ingen antiviral kur eller vaksine. Overlevelse avhenger fullstendig av umiddelbar innleggelse på intensivavdeling med mekanisk ventilering (respirator) eller ECMO (hjerte-lunge-maskin) for å oksygenere blodet til infeksjonen brenner ut.