I september 1994 brøt det ut en mystisk og ekstremt akutt sykdom i et svedig veddeløpsstaller i Brisbane-forstaden Hendra i Australia. Både hester og deres trenere ble akutt syke; hestene led av voldsomme pusteproblemer og skummende blod fra nesen, mens menneskene utviklet alvorlig lungesvikt eller hjernebetennelse. Totalt døde 13 hester og den beryktede hestetreneren Vic Rail i løpet av få dager. Forskere isolerte raskt et helt nytt virus, som fikk navnet Hendra-viruset (HeV) og ble plassert i den nyopprettede familien Paramyxoviridae.
Etter intenst feltarbeid avdekket australske forskere at virusets naturlige vert er flyvebikkjer (en type store, fruktspisende flaggermus) av slekten Pteropus. Flaggermusene bærer viruset uten selv å vise tegn til sykdom, og skiller det ut via urin og fostervæske, spesielt under fødselssesongen. Hester som gresser under trær der flaggermusene holder til, blir smittet ved at de får i seg forurenset gress eller vann. Mennesker smittes deretter utelukkende gjennom ekstremt tett kontakt med kroppsvæsker fra de syke hestene – for eksempel under veterinærbehandling eller obduksjon. Det er per i dag ikke registrert smitte direkte mellom mennesker eller direkte fra flaggermus til mennesker.
Hendra-viruset har en av de høyeste dødelighetsratene man kjenner til. Hos mennesker starter sykdommen etter en inkubasjonstid på 5 til 21 dager med feber, hoste, sår hals og pustevansker, noe som raskt kan utvikle seg til dødelig lungesvikt. Hos noen pasienter angriper viruset i stedet sentralnervesystemet og utløser en aggressiv hjernebetennelse (encefalitt) preget av kramper og koma. Dødeligheten hos mennesker ligger på skremmende 57 prosent, mens den hos hester er på over 75 prosent. Det finnes en effektiv vaksine for hester i Australia, noe som er det viktigste tiltaket for å bryte smittekjeden til mennesker, ettersom det ikke finnes noen godkjent vaksine eller kur for mennesker.