Under arbeidet med å kartlegge utbredelsen av den venezuelanske blødningsfeberen på 1990-tallet, gjorde forskere en uventet oppdagelse i Guanarito-regionen. I blodet til en rekke fangede ville gnagere fant de et helt nytt arenavirus som genetisk sett skilte seg markant fra Guanarito-viruset. Det nye patogenet fikk navnet Pirital-viruset (PIRV). Oppdagelsen illustrerer hvordan flere unike og potensielt farlige virus kan eksistere side om side i det samme geografiske økosystemet, ofte skjult for vitenskapen inntil spesifikke overvåkingsprogrammer iverksettes.
Pirital-viruset har en annen vert enn Guanarito-viruset; det finnes primært hos den piggete risrotta (Zygodontomys cherriei), en gnagerart som lever i store antall på de venezuelanske landbruksslettene (llanos). Musene utvikler en kronisk infeksjon uten synlige tegn til sykdom og skiller ut viruspartikler i sitt naturlige miljø. Mennesker som arbeider med jordbruk, spesielt under pløying og høsting, risikerer å puste inn støv som er forurenset med tørket urin fra disse gnagerne.
Selv om Pirital-viruset primært studeres i laboratorier og sjelden har vært isolert fra pasienter med klassiske utbrudd, har serologiske undersøkelser (blodprøver som ser etter antistoffer) vist at en del landarbeidere i Venezuela har vært eksponert for viruset og utviklet immunitet. Dette tyder på at Pirital-viruset kan forårsake milde eller moderate febersykdommer hos mennesker som ofte feiltolkes som vanlig influensa eller denguefeber. Likevel klassifiseres viruset som et risikopatogen, ettersom det tilhører en virusfamilie som er kjent for sin evne til plutselig å forårsake alvorlig blødningsfeber dersom det muterer eller infiserer individer med nedsatt immunforsvar. Det finnes ingen spesifikk behandling eller vaksine mot Pirital-viruset.