I 1997 ble en stor grisefarm i Menangle, New South Wales i Australia, rammet av en uforklarlig reproduksjonskrise. En enorm andel av purkene fødte dødfødte eller deformerte kultinger, mange med alvorlige misdannelser i hjernen og skjelettet. Kort tid etter ble to arbeidere på farmen lagt inn på sykehus med alvorlig feber og influensalignende symptomer. Forskere isolerte raskt et helt nytt virus fra de deformerte grisungene og de syke arbeiderne, og ga det navnet Menangle-viruset (MenV). Viruset tilhører Henipavirus-slekten i paramyxovirus-familien, noe som gjør det til en nær slektning av Hendra- og Nipah-virusene.
I likhet med sine dødelige slektninger har Menangle-viruset sitt naturlige reservoar i australske flyvebikkjer (fruktflaggermus). Flaggermusene lever i kolonier nær landbruksområder og skiller ut viruset i urin og avføring. Grisene på farmen ble smittet etter å ha spist fôr eller gress som var forurenset av flaggermusene. Viruset spredte seg raskt internt i grisebesetningen, og de to syke menneskene ble smittet som følge av direkte og omfattende kontakt med kroppsvæsker, fostervann og vev fra de infiserte grisene under fødselshjelp.
Hos de to smittede menneskene forårsaket Menangle-viruset en akutt febersykdom preget av frysninger, dundrende hodepine, svetteutbrudd og et utbredt rødt hudutslett. Begge pasientene utviklet også betydelig leukopeni (lavt antall hvite blodceller). Heldigvis ble begge arbeiderne helt friske etter uker med støttebehandling, og det ble ikke registrert nevrologiske senskader slik man ofte ser ved andre henipavirus-infeksjoner. Siden 1997 har det ikke vært rapportert om nye tilfeller hos mennesker, men viruset overvåkes nøye av australske landbruks- og helsemyndigheter fordi paramyxovirus fra flaggermus har vist en urovekkende evne til å mutere og øke sin brennverdi overfor mennesker.