Under det dramatiske utbruddet av det dødelige Nipah-viruset i Malaysia i 1999, finkjemmet forskere landets dyreliv for å forstå hvordan viruset spredte seg. Under en ekspedisjon til den idylliske øya Tioman i Sør-Kinahavet isolerte forskere et helt nytt paramyxovirus fra urinen til flyvebikkjer (Pteropus hypomelanus). Viruset ble døpt Tioman-viruset (TiV), og selv om det ble oppdaget i skyggen av en av de største medisinske krisene i Sørøst-Asia, har det i ettertid vist seg å være et biologisk interessant patogen med et uavklart potensial for å smitte mennesker.
Tioman-viruset sirkulerer naturlig i flaggermuskoloniene på øya. Flaggermusene skiller ut viruset i store mengder gjennom urinen når de spiser frukt i trærne. Siden Tioman er et populært turistmål med utstrakt kontakt mellom mennesker, natur og flaggermushabitater, startet helsemyndighetene undersøkelser for å se om lokalbefolkningen hadde blitt eksponert. Blodprøver avslørte at en liten andel av øyas innbyggere hadde utviklet spesifikke antistoffer mot Tioman-viruset, noe som beviser at viruset faktisk har krysset artsbarrieren og infisert mennesker.
De som testet positivt for antistoffer, rapporterte om tidligere episoder med akutt feber, hodepine og milde luftvegssymptomer som hadde gått over av seg selv uten behov for sykehusinnleggelse. Dette tyder på at Tioman-viruset i sin nåværende form forårsaker et relativt mildt sykdomsforløp hos mennesker sammenlignet med sine dødelige slektninger Nipah og Hendra. Likevel overvåkes viruset nøye av virologer; paramyxovirus fra flaggermus er genetisk ustabile, og det er en konstant risiko for at viruset kan mutere og utvikle evnen til å forårsake mer alvorlige nevrologiske eller respiratoriske sykdommer i fremtiden.