I 1959 eksploderte en gigantisk og uforklarlig epidemi i det nordlige Uganda, før den raskt spredte seg til Kenya, Tanzania og Malawi. Over to millioner mennesker ble smittet på under to år. Pasientene led av så voldsomme leddsmerter at de knapt klarte å røre seg, og sykdommen fikk navnet O'nyong-nyong-viruset (ONNV) etter et lokalt Acholi-uttrykk som betyr "leddbryter" eller "svakhet i leddene". Viruset er et alfavirus i togavirus-familien, og er en nær genetisk slektning av det mer kjente chikungunya-viruset.
Det som gjør O'nyong-nyong-viruset unikt blant alfavirusene, er dets spesifikke vektorer. Mens nesten alle andre alfavirus (som chikungunya og zika) spres av Aedes-mygg, spres O'nyong-nyong utelukkende av Anopheles-mygg, spesielt Anopheles gambiae og Anopheles funestus. Dette er de samme myggene som er hovedansvarlige for spredningen av malaria i Afrika. Dette betyr at O'nyong-nyong-epidemier ofte oppstår i nøyaktig de samme områdene og under de samme klimatiske forholdene som store malariabølger, noe som kan gjøre det medisinsk utfordrende å stille riktig diagnose på landsbygda.
Inkubasjonstiden for O'nyong-nyong-feber er vanligvis mellom 8 og 12 dager. Sykdommen kjennetegnes av et akutt forløp som starter med plutselig feber, frysninger og et symmetrisk, kløende hudutslett som sprer breath over hele kroppen. Det mest dominerende symptomet er imidlertid den voldsomme leddbetennelsen (artritt). Knær, ankler, håndledd og fingre hovner opp og blir så smertefulle at pasientene får en karakteristisk, stiv gangart. Mange opplever også hovne lymfeknuter bak ørene og sterke øyesmerter. Selv om sykdommen er ekstremt smertefull og invalidiserende under det akutte forløpet, er dødeligheten lik null, og pasientene blir vanligvis helt friske etter noen uker. Det finnes ingen vaksine eller spesifikk kur; behandlingen baserer seg på betennelsesdempende medisiner.