Spondweni-viruset (SPOV) er et afrikansk flavivirus som har en helt spesiell plass i moderne virologi, ettersom det er den aller nærmeste genetiske slektningen til det beryktede zikaviruset. Viruset ble oppdaget og isolert for første gang i 1955 i Spondweni-området i Maputaland i Sør-Afrika, fra en samling skogsmygg. I tiårene som fulgte ble viruset ansett som en medisinsk sjeldenhet, helt til zikavirusets globale eksplosjon i 2015 tvang forskere til å studere Spondweni nøye for å forstå om dette søsterviruset kunne utgjøre en lignende global trussel.
Spondweni-viruset overføres via bitt fra en rekke myggarter, spesielt innen slektene Mansonia og Aedes. Viruset sirkulerer naturlig i en syklus mellom mygg og ville virveldyr, inkludert fugler og små pattedyr i de afrikanske skogsområdene. Mennesker smittes sporadisk når de oppholder seg i eller nær disse skogsområdene og blir bitt av infiserte mygg. Forekomsten er i dag påvist i flere afrikanske land, inkludert Nigeria, Kamerun og Uganda.
Hos mennesker forårsaker Spondweni-viruset en sykdom kjent som Spondweni-feber. Symptomene ligner i stor grad på en mild zika- eller dengueinfeksjon: akutt feber, hodepine, frysninger, kvalme og et karakteristisk makulopapuløst hudutslett. Mange pasienter rapporterer også om leddsmerter (artralgi) og en generell følelse av utmattelse. Fordi symptomene er så milde og uspesifikke, blir de fleste tilfeller aldri fanget opp av helsevesenet, og viruset underrapporteres sterkt. Det store ubesvarte spørsmålet som forskere i dag prøver å løse, er om Spondweni-viruset – i likhet med zika – har evnen til å krysse morkaken hos gravide kvinner og forårsake fosterskader som mikrokfali. Foreløpig finnes det ingen bevis for dette, men på grunn av det tette genetiske slektskapet overvåkes viruset nøye. Det finnes ingen vaksine eller spesifikk antiviral behandling.