Introduksjonen av bevegelsesstyrte spillkonsoller revolusjonerte hvordan vi underholder oss i stua, men det revolusjonerte også statistikken over merkelige skader. Plutselig satt ikke ungdommer og voksne stille i sofaen lenger; de hoppet, slo og fektet vilt ute på stuegulvet. For en 42 år gammel familiemann ble en intens tenniskamp mot sine egne barn på skjermen en smertefull påminnelse om at den virtuelle verdenen har fysiske grenser.
Mannen levde seg fullstendig inn i spillet. Han trengte ett siste poeng for å vinne kampen, og da den virtuelle ballen kom mot ham på TV-skjermen, tok han i alt han maktet. Han tok et langt utfall til siden for å utføre en kraftig, tohånds backhand-sving. Men i sin iver hadde han glemt hvor han befant seg i det faktiske rommet. Stua var trang, og like ved siden av ham stod et massivt, tungt spisebord i heltre eik.
Hånden hans, som holdt den trådløse spillkontrollen, beveget seg i en enorm hastighet. Istedenfor å treffe den virtuelle ballen, dundret utsiden av den knyttede hånden hans rett inn i den harde bordkanten. Smerten var umiddelbar, og kontrollen fløy ut av hånden og knuste mot veggen. Håndbaken hovnet opp til dobbel størrelse i løpet av sekunder, og knoken ved lilletå-siden av hånden forsvant helt inn i den hovne huden.
På legevakten viste røntgenbildene et klassisk "Boxer's fracture" (bokserbrudd). Dette er et brudd i halsen på det femte mellomhåndsbeinet (lilletå-siden av hånden). Det kalles et bokserbrudd fordi det nesten utelukkende oppstår når profesjonelle eller amatører slår en lukket neve inn i en hard overflate, som en motstanders hode eller en vegg. Legene humret litt over at skaden denne gangen var pådratt i en fredelig stue under en virtuell tenniskamp. Mannen måtte gå med en spesialstøpt gips i fire uker for å sikre at knoken grodde i riktig vinkel, og familiens spillkonsoll ble sporenstreks flyttet til et rom med betydelig mer gulvplass.