Netthinneløsning, medisinsk kjent som ablatio retinae, er en akutt og potensielt blindende øyetilstand. Den oppstår når netthinnen (retina) – det tynne, lysfølsomme cellelaget helt bakerst i øyet – begynner å løsne eller rives bort fra sitt underliggende ernæringslag (årehinnen). Netthinnen fungerer som filmen i et kamera; den fanger opp lys og sender bildesignaler til hjernen. Når den løsner, mister synscellene raskt tilførselen av oksygen og næringsstoffer. Uten umiddelbar behandling kan tilstanden føre til varig og alvorlig synstap.

Hvordan oppstår netthinneløsning?

For å forstå hvorfor netthinnen løsner, må man se på øyets indre anatomi. Det store hulrommet i øyet er fylt med en gjennomsiktig, geleaktig masse som kalles glasslegemet (corpus vitreum). Hos unge mennesker er denne geleen fast og ligger tett presset mot netthinnen.

Med alderen endrer imidlertid glasslegemet struktur; det blir mer flytende og begynner gradvis å skrumpe inn. Dette kalles en glasslegemeløsning, en naturlig og ufarlig prosess som de fleste opplever etter fylte 50–60 år. Noen ganger sitter imidlertid glasslegemet ekstra godt fast i netthinnen. Når geleen skrumper og trekker seg unna, kan den rive med seg et lite stykke av netthinnen, slik at det oppstår en rift eller et hull.

Når det først har oppstått et hull, kan den flytende delen av glasslegemet sive inn under netthinnen. Væsken begynner å presse netthinnen bort fra bakveggen, omtrent som tapet som løsner fra en fuktig vegg. Dette kalles en regmatogen netthinneløsning, og er den desidert vanligste formen.

Risikofaktorer: Hvem er mest utsatt?

Selv om netthinneløsning kan ramme hvem som helst, er det visse faktorer som øker risikoen betydelig:

  • Høygradig nærsynthet: Nærsynte personer har ofte lengre øyeepler, noe som gjør at netthinnen er strukket tynnere og er mer sårbar for rifter.

  • Alder: Tilstanden forekommer hyppigst hos personer over 50 år.

  • Tidligere øyekirurgi: Operasjoner for grå stær (katarakt) øker risikoen noe, selv om inngrepet var vellykket.

  • Trawmer: Et kraftig slag mot øyet eller hodet kan utløse en rift.

  • Arv og sykdom: Hvis du har hatt netthinneløsning på det ene øyet, eller har nære familiemedlemmer med tilstanden, er risikoen forhøyet. Pasienter med avansert diabetisk retinopati er også utsatt (såkalt traksjonsbetinget løsning).

Akutte varseltegn du må kjenne til

Siden netthinnen ikke har smertefivrer, gjør en netthinneløsning aldri vondt. Du må derfor utelukkende stole på de visuelle varseltegnene. Sykdommen utvikler seg ofte i to faser:

Fase 1: Tegn på rift i netthinnen (Før løsning)

  • Lysglimt (fotopsier): Du ser plutselige lysglimt, gnister eller "lynglimt", spesielt i mørket eller når du beveger øyet. Dette skyldes at glasslegemet drar fysisk i netthinnen og stimulerer synscellene mekanisk.

  • Svart regn eller skyer av prikker: En plutselig økning i såkalte "floaters" (fluer, tråder eller spindelvev som flytter seg med blikket). Hvis en stor mengde bittesmå mørke prikker plutselig dukker opp ("sotregn"), kan det bety at en rift har skadet et lite blodkar, slik at det blør inn i øyet.

Fase 2: Tegn på begynnende netthinneløsning

  • Skygge eller gardin i synsfeltet: Hvis netthinnen begynner å løsne, vil du oppleve at en mørk, ugjennomsiktig skygge eller et "gardin" trekker seg inn fra siden, ovenfra eller nedenfra. Der skyggen faller, er synet borte. Hvis dette gardinet når sentrum av synet (makula), forsvinner også skarpsynet og leseevnen akutt.

Behandling: Kirurgi er eneste utvei

Dersom du opplever lysglimt i kombinasjon med en plutselig sverm av mørke prikker eller en skygge i synsfeltet, må du kontakte legevakt eller øyelege umiddelbart. Dette er en øyeblikkelig hjelp-tilstand.

Hvis øyelegen oppdager en rift før netthinnen har løsnet, kan man utføre en rask og forebyggende laserbehandling. Laseren "sveiser" fast netthinnen rundt hullet, slik at væske ikke kan trenge inn under den.

Hvis netthinnen allerede har løsnet, er kirurgisk operasjon nødvendig. De to vanligste metodene er:

  1. Vitrektomi: Kirurgen fjerner glasslegemet og presser netthinnen på plass igjen ved hjelp av en gassboble eller silikonolje. Gassen absorberes av seg selv over noen uker, og i denne perioden må pasienten ofte ligge i en bestemt posisjon (leieforandring).

  2. Skleralt bend / Plombe: Et lite silikonbånd sys fast på utsiden av øyeeplet for å presse øyeveggen inn mot den løsnede netthinnen.

Jo raskere operasjonen utføres – spesielt før den gule flekken (skarpsynet) løsner – desto bedre er sjansene for å redde synet helt.