Blefaritt er en svært vanlig, kronisk betennelsestilstand i øyelokksrendene. Selv om sykdommen kan være ekstremt plagsom, irriterende og kosmetisk skjemmende, er den heldigvis ufarlig og truer i seg selv ikke synet. Tilstanden kjennetegnes av røde, hovne og kløende øyelokk, ofte ledsaget av flass og skorpedannelser rundt øyevippene. Fordi blefaritt har en sterk tendens til å være langvarig og stadig vende tilbake, krever den tålmodighet og en strukturert, daglig pleierutine for å holdes i sjakk.

Hvorfor oppstår blefaritt?

Blefaritt deles vanligvis inn i to hovedtyper basert på hvor på øyelokket betennelsen sitter, selv om mange pasienter opplever en kombinasjon av begge:

  1. Anterior blefaritt (Fremre øyelokkbetennelse): Denne formen rammer utsiden av øyelokket, akkurat der hvor øyevippene er festet. De to vanligste årsakene er en overvekst av de naturlige hudbakteriene (stafylokokker) eller en hudtilstand som seborreisk dermatitt (flass i hodebunnen og ansiktet). I de senere år har forskere også sett en klar sammenheng mellom fremre blefaritt og en opphopning av de mikroskopiske håretterne Demodex, som lever naturlig i hårrøttene våre.

  2. Posterior blefaritt (Bakre øyelokkbetennelse): Denne formen er tettere knyttet til de meibomske kjertlene, som sitter på innsiden av øyelokksranden, rett bak vippene. Disse kjertlene skal normalt produsere en tynn, klar olje som smører øyet og hindrer tårevæsken i å fordampe (se artikkelen om tørre øyne). Ved bakre blefaritt blir denne oljen tykk, nærmest som tannkrem, og blokkerer kjertelåpningene. Dette fører til betennelse og gir grobunn for bakterier. Denne typen er sterkt assosiert med hudsykdommen rosacea.

Symptomer og plager

Symptomene på blefaritt er ofte mest merkbare om morgenen. Pasienter beskriver gjerne at øynene føles "tunge" og vanskelige å åpne. Vanlige tegn inkluderer:

  • Røde, hovne og irriterte øyelokksrender.

  • En brennende, sviende eller stikkende følelse i øynene.

  • Kløe langs øyelokkskanten.

  • Flass, skorper eller seigt sekret som klistrer øyevippene sammen i løpet av natten.

  • Følelsen av å konstant ha sand eller et fremmedlegeme på øyet.

  • Hyppig blunking og økt følsomhet for lys.

Siden oljekjertlene ikke fungerer som de skal ved bakre blefaritt, opplever de aller fleste pasientene også symptomer på tørre øyne. I tillegg øker blefaritt risikoen for å utvikle sti på øyet (hordeolum) eller en smertefri kul på øyelokket (chalazion), som skyldes en helt blokkert og betent talgkjertel.

Diagnostisering og egenbehandling

En optiker eller øyelege kan enkelt diagnostisere blefaritt ved å undersøke øyelokksrendene i en spaltelampe. Siden tilstanden er kronisk, finnes det ingen rask "kur", men symptomene kan kontrolleres effektivt gjennom god øyelokkshygiene. Dette er grunnpilaren i all behandling og bør gjøres morgen og kveld:

  1. Varme kompresser: Legg en ren, varm og fuktig klut (eller en spesiell varmemaske kjøpt på apoteket) over lukkede øyne i 5–10 minutter. Varmen bidrar til å smelte den størknede og seige oljen inne i de meibomske kjertlene samt myke opp skorper rundt vippene.

  2. Øyelokksmassasje: Like etter oppvarmingen masseres øyelokkene forsiktig for å presse den smeltede oljen ut av kjertlene. Bruk en ren finger eller en bomullspinne og strykk ovenfra og ned på øvre øyelokk, og nedenfra og opp på nedre øyelokk (alltid mot øyelokkskanten).

  3. Rens av øyelokksranden: Rengjør vippene og øyelokkskanten forsiktig for å fjerne flass, bakterier og talgrester. Det anbefales å bruke ferdige øyelokksservietter eller rensevæsker spesielt utviklet for blefaritt (ofte tilsatt tetreolje/tea tree oil dersom det er mistanke om Demodex-midder). Unngå vanlig såpe eller babysjampo, da dette kan irritere øyets overflate ytterligere.

Medisinsk behandling

Dersom egenbehandling ikke gir tilstrekkelig lindring, eller hvis det har oppstått en kraftig infeksjon, kan øyelegen foreskrive medisinsk behandling i en kortere periode. Dette kan inkludere antibiotika i form av øyesalve eller dråper for å redusere bakteriemengden, av og til i kombinasjon med milde kortison-dråper for å dempe den akutte betennelsen. Ved uttalt bakre blefaritt knyttet til rosacea, kan en lengre kur med antibiotika i tablettform (f.eks. doksysyklin) ha en svært god, stabiliserende effekt på kjertlene.

Bruk av kunstige tårer (uten konserveringsmidler) anbefales også regelmessig for å lindre tørrheten som nesten alltid ledsager denne tilstanden. Kontaktlinsebrukere bør ta en pause fra linsene i perioder hvor betennelsen er på sitt mest aktive.