Uveitt er en fellesbetegnelse på en gruppe alvorlige betennelsessykdommer som rammer uvea – øyets midterste, vaskulære lag (druehinnen). Uvea består av regnbuehinnen (iris), strålelegemet (corpus ciliare) og årehinnen (choroidea). Dette vevet er svært rikt på blodkar, og dets viktigste oppgave er å tilføre næring til resten av øyet. En betennelse her kan oppstå akutt eller utvikle seg kronisk. Dersom en uveitt ikke oppdages og behandles i tide av en øyelege, kan den føre til varige synsskader og alvorlige komplikasjoner som glaukom eller katarakt.

De ulike formene for uveitt

Uveitt klassifiseres vanligvis ut fra hvor i øyet betennelsen sitter, noe som også bestemmer symptomene og alvorlighetsgraden:

  1. Anterior uveitt (Fremre uveitt / Regnbuehinnebetennelse): Dette er den desidert vanligste formen (rundt 75 % av tilfellene) og rammer regnbuehinnen (iris). Betennelsen sitter foran i øyet, i det fremre øyekammeret. Denne formen oppstår ofte akutt.

  2. Intermediær uveitt: Betennelsen sitter i det midterste partiet av øyet, primært i glasslegemet og den bakre delen av strålelegemet.

  3. Posterior uveitt (Bakre uveitt): Dette er en mer sjelden, men potensielt mer synstruende form som rammer årehinnen (choroidea) og ofte den overliggende netthinnen (retinitis).

  4. Panuveitt: En alvorlig tilstand hvor alle lagene i uvea er betent samtidig.

Hvorfor oppstår uveitt?

Årsakene til uveitt er sammensatte, og i nesten halvparten av tilfellene klarer man ikke å finne en spesifikk årsak (idiopatisk uveitt). Likevel deles de kjente årsakene inn i tre hovedkategorier:

  • Autoimmun eller systemisk sykdom: Kroppens eget immunforsvar angriper feilaktig det friske vevet i øyet. Det er en spesielt sterk kobling mellom anterior uveitt og vevstypen HLA-B27. Personer med revmatiske sykdommer som Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt), leddgikt (juvenil idiopatisk artritt hos barn), sarkoidose eller inflammatorisk tarmsykdom (Crohns/ulcerøs kolitt) har betydelig økt risiko.

  • Infeksjoner: Bakterier, virus, sopp eller parasitter kan utløse betennelsen. Eksempler er herpessmitte, helvetesild, borreliose, tuberkulose eller toksoplasmose ("katte-syke").

  • Traumer: Et kraftig slag eller en skade mot øyet kan utløse en steril betennelsesreaksjon i iris.

Symptomer man må ta på alvor

Symptomene varierer sterkt avhengig av hvor betennelsen sitter. Ved akutt fremre uveitt (regnbuehinnebetennelse) er symptomene dramatiske og rammer vanligvis kun ett øye av gangen:

  • Øyet blir kraftig rødt, spesielt i en ring rundt selve hornhinnen (ciliær injeksjon).

  • Intense, verkende smerter i og rundt øyet, som ofte forverres når man prøver å fokusere på nært hold.

  • Uttalt lysskyhet (fotofobi) – sterkt lys gjør direkte vondt.

  • Tåkesyn og nedsatt synskvalitet.

  • Pupillen på det betente øyet kan bli mindre enn på det friske øyet.

Ved intermediær og bakre uveitt er smerten og rødheten ofte helt fraværende. Her er hovedsymptomene i stedet en gradvis eller akutt reduksjon av synet, samt en markant økning av "floaters" (mørke prikker, tråder eller skygger som flyter rundt i synsfeltet).

Diagnostisering og livsviktig behandling

Uveitt krever umiddelbar undersøkelse hos øyelege. Diagnosen stilles ved hjelp av en spaltelampe, hvor øyelegen kan se betennelsesceller som flyter rundt i væsken inne i øyet (lysvei).

Behandlingen har som mål å dempe betennelsen raskt for å lindre smerte og hindre komplikasjoner (som at regnbuehinnen groor fast i linsen, kalt synekier).

  • Kortison (steroider): Dette er hjørnesteinen i behandlingen. Ved fremre uveitt brukes kraftige kortison-øyedråper hyppig i starten. Ved bakre eller dypere uveitt kan det være nødvendig med kortisonsprøyter rundt øyet eller kortisontabletter.

  • Pupilleutvidende dråper: Brukes ved fremre uveitt for å lamme muskulaturen i iris. Dette lindrer smerten og hindrer at pupillen klistrer seg fast til linsen bak.

  • Spesifikk behandling: Hvis årsaken er en infeksjon, må det gis antibiotika eller antivirale midler. Ved kroniske, autoimmune tilfeller må pasienten ofte følges opp i samarbeid med revmatolog for å få immundempende medisiner.

Tidlig diagnose sikrer i de aller fleste tilfeller at øyet blir helt friskt igjen uten varige men.