Aterosklerose, eller åreforkalkning, er en kronisk betennelsessykdom i arterieveggene. Det er den primære underliggende årsaken til hjerteinfarkt og hjerneslag. Prosessen foregår over flere tiår og fører til at pulsårene blir trangere, stivere og mister sin naturlige elastisitet.
Hvordan utvikler sykdommen seg?
Aterosklerose er ikke en enkel mekanisk avleiring av fett, men en kompleks biologisk respons på skade:
-
Endotelskade: Prosessen starter når det tynne cellelaget på innsiden av blodåren skades av faktorer som røyking, høyt blodtrykk eller høyt blodsukker.
-
Lipidopphopning: Det "dårlige" LDL-kolesterolet trenger inn i åreveggen og oksiderer. Dette utløser en lokal betennelsesreaksjon.
-
Dannelse av plakk: Immunstoffer (makrofager) spiser kolesterolet og blir til "skumceller". Det dannes etter hvert en kjerne av fett og celleavfall, som dekkes av en hard, fibrøs kappe av bindevev og kalk. Dette kalles et plakk.
Stabile kontra ustabile plakk
Det er en vanlig misoppfatning at kun store innsnevringer er farlige. Kardiologer skiller mellom to typer plakk:
-
Stabile plakk: Har en tykk kappe og vokser sakte. De reduserer blodstrømmen gradvis og kan gi brystsmerter (angina) ved anstrengelse.
-
Ustabile plakk: Har en tynn kappe og en stor fettkjerne. De kan plutselig revne (plakkruptur). Når dette skjer, danner kroppen umiddelbart en blodpropp for å reparere skaden. Hvis proppen blokkerer hele åren, oppstår et akutt infarkt.
Forebygging og tiltak
De viktigste påvirkbare risikofaktorene er røyking, høyt LDL-kolesterol, høyt blodtrykk, diabetes og fysisk inaktivitet.
Forebygging og behandling handler om å stabilisere plakkene og bremse utviklingen. Dette gjøres gjennom et sunt kosthold, røykeslutt og medisiner som statiner, som senker kolesterolet og demper betennelsen i åreveggene. Ved alvorlige innsnevringer kan det være nødvendig med utblokking (PCI) eller bypassoperasjon.