Dyp venetrombose (DVT) er en tilstand der det dannes en blodpropp (trombe) i de dype venene, som oftest i leggen, låret eller bekkenet. Venene er de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet. En propp her hindrer den normale tilbakesrømmingen av blod, noe som skaper et høyt trykk i vevet på nedsiden av proppen.
Hvorfor oppstår DVT?
Dannelse av blodpropp i venene forklares ofte ved hjelp av tre faktorer, kjent som Virchows triade:
-
Nedsatt blodstrøm (stase): Hvis man sitter eller ligger stille over lang tid, pumper ikke musklene i bena blodet aktivt oppover. Dette skjer ofte ved lange flyreiser, etter kirurgiske inngrep eller ved langvarig sengeleie.
-
Skade på åreveggen: Kirurgi, traumer eller infeksjoner kan skade innsiden av venen og utløse kroppens koagulasjonssystem.
-
Endret blodsammensetning: Tilstander som gjør at blodet levrer seg lettere, for eksempel kreftsykdom, svangerskap, bruk av p-piller med østrogen, eller arvelige koagulasjonsforstyrrelser.
Sentrale symptomer
DVT oppstår nesten alltid i kun ett ben av gangen. De mest karakteristiske tegnene inkluderer:
-
Hevelse: Benet eller leggen hovner merkbart opp.
-
Smerte: Smerte eller ømhet, som ofte minner om en kraftig muskelkrampe eller "strekk", spesielt når man går eller bøyer tærne oppover.
-
Varme og fargeendring: Huden på det hovne området blir ofte rødlig, blårød og kjennes betydelig varmere enn på det friske benet.
Diagnostikk og behandling
Ved mistanke om DVT tas det en blodprøve kalt D-dimer. Hvis denne er forhøyet, utføres en ultralydundersøkelse av venene i benet for å bekrefte eller avkrefte proppen.
Hovedmålet med behandlingen er å hindre at proppen vokser, og viktigst av alt: å forhindre at den løsner og spres til lungene. Behandlingen består primært av blodfortynnende medisiner (antikoagulantia) i form av tabletter eller sprøyter, vanligvis i 3 til 6 måneder. I tillegg anbefales det å bruke medisinsk kompresjonsstrømpe for å redusere hevelse og forebygge senskader som kronisk væskeansamling og hudsår (posttrombotisk syndrom).