Et aortaaneurisme er en unormal, permanent utposing eller utvidelse på kroppens hovedpulsåre (aorta). Aorta er den største arterien i kroppen; den leder alt det oksygenrike blodet fra hjertet og ned gjennom brystkassen og magen. Et aneurisme oppstår når elastisiteten i åreveggen svekkes, slik at det høye trykket i kretsløpet får åren til å vide seg ut som en ballong. Tilstanden oppstår hyppigst i den delen av aorta som ligger i mageregionen (abdominalt aortaaneurisme, AAA).
Hvorfor er det farlig?
Et aortaaneurisme er i seg selv ikke smertefullt og vokser som regel svært langsomt. Den store faren er at åreveggen blir tynnere og svakere jo mer den utvider seg. Hvis aneurismet blir for stort, er det en reell risiko for at det plutselig revner helt (aortaruptur). En ruptur fører til en massiv, akutt indre blødning og er en katastrofal, livstruende medisinsk nødssituasjon der dødeligheten er ekstremt høy hvis pasienten ikke opereres umiddelbart.
En annen komplikasjon er aortadisseksjon, hvor det oppstår en rift i det innerste laget av åreveggen, slik at blod presses inn mellom lagene i veggen og skiller dem fra hverandre.
Risikofaktorer og symptomer
De viktigste risikofaktorene for å utvikle aortaaneurisme er røyking, høy alder, mannlig kjønn, høyt blodtrykk og utbredt åreforkalkning (aterosklerose). Det er også en klar arvelig komponent.
Sykdommen kalles ofte en "stille tidsinnstilt bombe" fordi de fleste pasienter ikke har noen symptomer før aneurismet sprekker eller blir faretruende stort. Slanke personer med stort mageaneurisme kan noen ganger kjenne en tydelig, pulserende kul i magen når de ligger nede. Hvis et aneurisme sprekker, opplever pasienten akutte, intense og skjærende smerter i magen eller ryggen, ofte beskrevet som om noe revner på innsiden, ledsaget av raskt fall i blodtrykket, kaldsvette og besvimelse.
Diagnostikk og screening
Siden tilstanden er symptomfri, oppdages de fleste tilfeller tilfeldig under ultralydundersøkelser eller CT-skanninger som gjøres av helt andre årsaker. I mange land tilbys eldre menn med røykehistorie screening med ultralyd for å fange opp tilstanden tidlig.
Behandlingen avhenger helt av aneurismets diameter. Små utposinger (under 5-5,5 cm) opereres vanligvis ikke, men overvåkes regelmessig med ultralyd eller CT, samtidig som blodtrykket senkes strengt med medisiner. Hvis aneurismet passerer den kritiske grensen på rundt 5,5 cm, eller vokser unormalt raskt, anbefales planlagt kirurgi. Dette kan gjøres enten ved en åpen operasjon der den svake delen av åren erstattes med et kunststoffrør (protese), eller ved EVAR (endovaskulær reparasjon), hvor en dekket stent føres inn via lysken for å forsterke åren innenfra.