Mangel på fysisk aktivitet er anerkjent som en av de største uavhengige risikofaktorene for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Omvendt fungerer regelmessig fysisk aktivitet som en kraftfull medisin som beskytter hele sirkulasjonssystemet. Menneskekroppen, og spesielt hjertet, er skapt for bevegelse. Når vi trener og er aktive, settes det i gang en rekke gunstige fysiologiske prosesser som ikke bare styrker hjertemuskelen, men som også direkte forbedrer kvaliteten og elastisiteten til blodårene våre.

Hjertet blir en mer effektiv pumpe

Hjertet er en muskel, og akkurat som andre muskler i kroppen blir det sterkere og mer utholdende når det utsettes for regelmessig belastning. Ved regelmessig kondisjonstrening (aerob trening) øker hjertets slagvolum. Det betyr at hjertet klarer å pumpe mer blod ut i kroppen per slag.

Fordi hjertet blir mer effektivt, trenger det ikke å slå like ofte for å dekke kroppens behov for oksygen i hvile. Dette fører til en lavere hvilepuls. En veltrent person kan ha en hvilepuls på under 50-60 slag i minuttet, sammenlignet med en utrent person som gjerne ligger rundt 70-80. Dette sparer hjertet for millioner av slag i løpet av et år og reduserer den generelle slitasjen på hjertemuskelen.

Direkte effekter på blodårene og endotelet

Trening har en uvurderlig effekt på det indre cellelaget i blodårene, kjent som endotelet. Når vi er i aktivitet, øker blodstrømmen gjennom arteriene. Dette skaper en mekanisk kraft på åreveggen (skjærspenning) som stimulerer endotelcellene til å produsere mer nitrogenoksid (NO). Nitrogenoksid er et gassmolekyl som får de glatte muskelcellene rundt blodårene til å slappe av, noe som gjør at årene utvider seg og blodtrykket synker.

I tillegg motvirker NO betennelsesreaksjoner i åreveggen og hindrer at blodplater klumper seg sammen til blodpropper. Regelmessig trening bidrar dermed direkte til å bremse utviklingen av åreforkalkning (aterosklerose) og holder blodårene smidige og elastiske selv når vi blir eldre.

Systemiske helsefordeler

Utover de direkte effektene på hjerte og kar, bidrar fysisk aktivitet til å forbedre nesten alle de andre påvirkbare risikofaktorene for hjertesykdom:

  • Lipidprofil: Øker det gode HDL-kolesterolet og bidrar til å senke triglyserider og det dårlige LDL-kolesterolet.

  • Blodsukkerkontroll: Øker muskelcellenes følsomhet for insulin, noe som senker blodsukkeret og forebygger type 2-diabetes.

  • Vektregulering: Hjelper til med å forbrenne kalorier og redusere den farlige magefedmen.

Helsedirektoratet anbefaler at voksne er i moderat fysisk aktivitet i minst 150 til 300 minutter i uken (for eksempel 30 minutter rask gange om dagen), eller 75 til 150 minutter med høy intensitet. All aktivitet teller, og for en person som tidligere har vært helt inaktiv, vil selv en liten økning i hverdagsaktiviteten gi en betydelig helsegevinst for hjertet.