Takykardi er en medisinsk betegnelse på en tilstand der hjertet slår unormalt raskt. For en voksen person i hvile defineres takykardi vanligvis som en hjerterytme (puls) på over 100 slag i minuttet. Det er viktig å skille mellom fysiologisk takykardi, som er en normal respons på fysisk anstrengelse eller feber, og patologisk takykardi, som skyldes en feil i hjertets elektriske system.

Hvorfor oppstår unormalt rask puls?

Hjertets rytme styres av elektriske impulser som starter i sinusknuten i høyre forkammer. Ved patologisk takykardi forstyrres disse signalene. Tilstanden deles inn i to hovedgrupper avhengig av hvor i hjertet feilen sitter:

  1. Supraventrikulær takykardi (SVT): Her oppstår de raske impulsene i hjertets forkamre (atrier) eller i overgangen mellom for- og hovedkamre (AV-knuten). Eksempler inkluderer atrieflimmer, atrieflutter og paroksysmal SVT. Disse er ofte ubehagelige, men sjeldnere akutt livstruende.

  2. Ventrikulær takykardi (VT): Dette er en mer alvorlig form som oppstår i hjertets hovedkamre (ventrikler). VT ses ofte hos personer med underliggende hjertesykdom, for eksempel etter et hjerteinfarkt der arrvev forstyrrer signalene. Hvis en ventrikulær takykardi varer i mer enn noen sekunder, kan den utvikle seg til ventrikkelflimmer (hjertestans).

Symptomer og konsekvenser

Når hjertet slår ekstremt raskt, får ikke hjertekamrene nok tid til å fylles ordentlig med blod mellom hvert slag. Dette fører til at mengden blod som pumpes ut i kroppen synker. Vanlige symptomer er en følelse av intens hjertebank, svimmelhet, brystsmerter, pustenød og episoder med besvimelse.

Diagnostikk og behandling

Utredningen krever registrering av hjerterytmen med EKG, enten under et akutt anfall eller via langtids-EKG (Holter-overvåking). Behandlingen avhenger av årsaken og alvorlighetsgraden. Akutt kan man forsøke å stimulere vagusnerven (for eksempel ved å holde pusten og presse), eller legene kan gi medisiner eller utføre elektrokonvertering (strømstøt). Langsiktig behandling involverer ofte rytmeregulerende medisiner, kateterablasjon (hvor man brenner bort de feilaktige elektriske banene), eller innsetting av en hjertestarter (ICD) ved ventrikulære rytmeforstyrrelser.