Glomerulonefritt er en samlebetegnelse på en gruppe sykdommer som involverer betennelse i nyrenes filtreringsenheter, kalt glomeruli. Glomeruli er mikroskopiske nøster av blodkar som har som oppgave å rense blodet for avfallstoffer og overflødig væske, samtidig som de holder på viktige elementer som proteiner og røde blodceller. Når disse blir betent, svekkes filterfunksjonen.
Sykdommen kan oppstå akutt eller utvikle seg gradvis over mange år (kronisk). Akutt glomerulonefritt utvikler seg ofte som en reaksjon på en infeksjon et annet sted i kroppen, mest kjent er en halsinfeksjon med streptokokkbakterier (poststreptokokkal glomerulonefritt), spesielt hos barn. Kroppens immunforsvar danner antistoffer som ved en feiltakelse avleires i glomeruli og utløser en betennelsesreaksjon. Kronisk glomerulonefritt kan skyldes autoimmune sykdommer som lupus (SLE), genetiske faktorer, eller ha en ukjent årsak.
Symptomene på glomerulonefritt avhenger av hvor akutt tilstanden er. Klassiske tegn inkluderer hematuri (blod i urinen), som ofte gir urinen en mørk, Cola-lignende farge, og proteinuri (protein i urinen), som gjør at urinen skummer kraftig. På grunn av væskeansamling i kroppen (ødemer) opplever mange pasienter hevelser, spesielt rundt øynene om morgenen og i bena utover dagen. Høyt blodtrykk er også et svært vanlig tegn, ettersom nyrenes evne til å regulere væskebalanse og blodtrykk blir forstyrret.
Diagnosen stilles gjennom urinanalyser for å påvise blod og protein, samt blodprøver som måler nyrefunksjonen (kreatinin) og ser etter spesifikke antistoffer. Ofte er det nødvendig med en nyrebiopsi (vevsprøve av nyren) for å fastslå nøyaktig hvilken type glomerulonefritt det dreier seg om og omfanget av skaden.
Behandlingen rettes mot å dempe betennelsen og beskytte nyrefunksjonen. Dette kan inkludere immundempende medisiner (som kortikosteroider), blodtrykksmedisiner (særlig ACE-hemmere eller ARB-preparater som også beskytter nyrene), og kostholdsendringer med mindre salt. Uten riktig behandling kan tilstanden føre til permanent nyreskade og utvikle seg til kronisk nyresvikt.