Diabetisk nefropati er en alvorlig og vanlig komplikasjon av både type 1 og type 2 diabetes. Det er en form for kronisk nyresykdom som utvikler seg over mange år som følge av langvarig høyt blodsukker. Diabetisk nefropati er en av de ledende årsakene til terminal nyresvikt i den vestlige verden, og understreker viktigheten av god diabetesomsorg.

Mekanismen bak sykdommen er knyttet til de høye glukosenivåene i blodet, som over tid skader de mikroskopiske blodkarene i nyrenes filtreringssystem (glomeruli). Når disse karene blir skadet, mister de evnen til å fungere som et effektivt filter. Nyrene begynner da å lekke proteiner (spesielt albumin) over i urinen, samtidig som avfallstoffer hoper seg opp i blodet i stedet for å skilles ut.

Utviklingen av diabetisk nefropati deles vanligvis inn i flere stadier. Det tidligste tegnet er mikroalbuminuri, som betyr at det er små, men unormale mengder albumin i urinen. På dette stadiet merker pasienten ingenting, og nyrefunksjonen (eGFR) er fortsatt normal. Hvis tilstanden ikke behandles, øker proteinlekkasjen til makroalbuminuri, og nyrefunksjonen begynner gradvis å falle.

Symptomer oppstår først sent i forløpet, når nyreskaden er omfattende. Pasienten kan da oppleve hevelser i bena og ansiktet, økt tretthet, tap av matlyst, kvalme, kløe, og vanskeligheter med å kontrollere blodtrykket. Høyt blodtrykk er både en konsekvens av og en pådriver for diabetisk nefropati, og skaper en ond sirkel som akselererer skaden.

Forebygging og tidlig intervensjon er nøkkelen. Alle som har diabetes bør screenes regelmessig (minst én gang i året) med en urinprøve for albumin og en blodprøve for kreatinin. Behandlingen går ut på å optimalisere blodsukkerkontrollen (målt ved HbA1c) og oppnå en streng blodtrykkskontroll. Medisiner som ACE-hemmere eller angiotensinreseptorblokkere (ARB) er førstevalg, da de har en spesifikk nyrebeskyttende effekt utover det å senke blodtrykket. Nyere diabetesmedisiner, som SGLT2-hemmere, har også vist seg å ha en svært god effekt på å bremse utviklingen av nyreskade.