Renovaskulær hypertensjon er en form for sekundært høyt blodtrykk – det vil si høyt blodtrykk som skyldes en spesifikk, identifiserbar underliggende medisinsk tilstand. I dette tilfellet er årsaken en innsnevring (stenose) i en eller begge nyrearterier, som er de store blodkarene som forsyner nyrene med oksigenrikt blod.

Når en nyrearterie blir trang, reduseres blodtilførselen til den aktuelle nyren. Nyren feiltolker dette reduserte blodtrykket i sine egne kar som et tegn på at hele kroppen har for lavt blodtrykk og væskevolum. Som en reaksjon på dette aktiverer nyren et kraftig hormonsystem kalt Renin-Angiotensin-Aldosteron-systemet (RAAS). Nyren skiller ut store mengder av hormonet renin, som utløser en kaskade av reaksjoner: blodkarene i kroppen trekker seg sammen, og kroppen holder på mer salt og vann. Resultatet er en markert og ofte alvorlig økning i det generelle blodtrykket.

Den vanligste årsaken til nyrearteriestenose hos eldre voksne er aterosklerose (åreforkalkning), hvor fettholdige plakk samler seg opp på innsiden av arterieveggene. Dette er den samme prosessen som kan føre til hjerteinfarkt og hjerneslag. Hos yngre kvinner kan tilstanden skyldes en sjelden sykdom kalt fibromuskulær dysplasi (FMD), hvor det er en unormal cellevekst i arterieveggen.

Man bør mistenke renovaskulær hypertensjon dersom en pasient utvikler svært høyt blodtrykk i ung alder (under 30 år) eller etter 55 år, hvis blodtrykket plutselig blir vanskelig å kontrollere med medisiner som tidligere fungerte godt, eller hvis nyrefunksjonen forverres betydelig etter oppstart med visse typer blodtrykksmedisiner (som ACE-hemmere).

Diagnosen stilles ved hjelp av bildediagnostikk, for eksempel ultralyd med doppler, CT-angiografi eller MR-angiografi, som kan visualisere blodstrømmen og innsnevringen i nyrearteriene.

Behandlingen har som mål å kontrollere blodtrykket og beskytte nyrefunksjonen mot permanent skade. Dette gjøres primært med en kombinasjon av flere blodtrykksmedisiner og livsstilsendringer. I visse tilfeller, spesielt ved fibromuskulær dysplasi eller når medisinsk behandling ikke strekker til, kan det være aktuelt med en kirurgisk prosedyre som blokking av åren (perkutan transluminal renal angioplastikk - PTRA), ofte med innsetting av et lite metallrør (stent) for å holde åren åpen.