Minimal change disease (MCD) er en nyresykdom som er den desidert vanligste årsaken til nefrotisk syndrom hos barn (utgjør rundt 85-90 % av tilfellene), men den kan også forekomme hos voksne. Navnet "minimal change" (minimale forandringer) skyldes at når man undersøker en vevsprøve av nyren (biopsi) i et vanlig lysmikroskop, ser nyrecellene og filtreringsenhetene (glomeruli) helt normale ut. Det er først når man bruker et elektronmikroskop med ekstrem forstørrelse at man kan se subtile skader på fotprosessene til de spesialiserte cellene (podocyttene) som kler innsiden av nyrefilteret.
På grunn av denne skaden mister filteret sin elektriske ladning og struktur, noe som fører til at det plutselig blir ekstremt lekk. Store mengder av proteinet albumin slipper igjennom og skilles ut i urinen (massiv proteinuri). Den nøyaktige årsaken til MCD er ukjent, men det antas å være en sykdom i immunsystemet, nærmere bestemt en funksjonsfeil i T-lymfocyttene, som skiller ut et stoff som skader nyrefilteret.
Symptomene på minimal change disease oppstår ofte svært plutselig. Det mest slående tegnet er rask utvikling av kraftige hevelser (ødemer) i kroppen. Hos barn merkes dette ofte først som hovne øyelokk om morgenen, noe som lett kan forveksles med en allergi. Kort tid etter sprer hevelsene seg til bena, anklene, magen (ascites) og pungen hos gutter. På grunn av væskeansamlingen opplever pasienten en rask vektøkning. Urinen kan også se påfallende skummende eller boblete ut på grunn av alt proteinet.
Diagnosen stilles basert på de klassiske tegnene på nefrotisk syndrom (protein i urinen, lavt albumin i blodet og høyt kolesterol). Hos barn starter man vanligvis behandling direkte uten biopsi, da sannsynligheten for at det er MCD er så høy. Hos voksne gjøres som regel alltid en nyrebiopsi for å utelukke andre, mer alvorlige nyresykdommer.
Prognosen for minimal change disease er heldigvis svært god, spesielt hos barn. Sykdommen responderer dramatisk godt på behandling med kortikosteroider (prednisolon). Innen få uker etter oppstart stopper proteinlekkasjen opp, og hevelsene forsvinner helt. En utfordring med MCD er imidlertid at sykdommen har en tendens til å komme tilbake (relapsere) hos mange pasienter, noe som kan kreve gjentatte eller mer langvarige kurer med medisiner. Sykdommen fører imidlertid nesten aldri til permanent nyresvikt.