Nyrevenetrombose (RVT) er en tilstand der det dannes en blodpropp (trombose) i en eller begge av de store venene som transporterer det rensede blodet bort fra nyrene og tilbake til hjertet. Dette fører til en blokkering av blodstrømmen ut av nyren, noe som skaper et høyt trykk inne i organet og kan føre til akutt nyreskade, vevsdød (infarkt) og i verste fall varig tap av nyrefunksjon.
Tilstanden er relativt sjelden og oppstår nesten aldri uten en underliggende risikofaktor. Den desidert viktigste årsaken til nyrevenetrombose hos voksne er nefrotisk syndrom (særlig forårsaket av membranøs nefropati). Ved nefrotisk syndrom mister kroppen store mengder proteiner i urinen, inkludert proteiner som normalt hindrer blodet i å koagulere (for eksempel antitrombin III). Dette skaper en tilstand av hyperkoagulabilitet, hvor blodet har en unormalt høy tendens til å levre seg. Andre årsaker kan være kreftsvulster i nyren som vokser inn i venen, traumer mot magen, alvorlig dehydrering (særlig hos spedbarn) eller medfødte blodproppsykdommer (trombofili).
Symptomene på nyrevenetrombose avhenger av hvor raskt proppen dannes og om den blokkerer venen helt eller delvis. Ved en akutt og fullstendig blokkering opplever pasienten plutselige og sterke smerter i flanken eller korsryggen, ofte ledsaget av synlig blod i urinen (hematuri), feber og et raskt fall i urinmengden og nyrefunksjonen. Nyren vil svulme opp og bli øm ved berøring. Ved en gradvis, kronisk utvikling kan tilstanden være tilnærmet symptomfri og kun oppdages fordi nyrefunksjonen forverres uforklarlig, eller fordi en del av proppen løsner og vandrer til lungene (lungeemboli).
Diagnosen stilles best ved hjelp av bildediagnostikk. En CT- eller MR-undersøkelse med kontrastvæske (angiografi) eller en spesialisert ultralydundersøkelse (Doppler) kan tydelig visualisere blodproppen i nyrevenen og vurdere blodstrømmen.
Behandlingen har som mål å forhindre at proppen vokser, forebygge at den løsner og vandrer til lungene, samt å redde nyrefunksjonen. Hovedbehandlingen er oppstart med blodfortynnende medisiner (antikoagulasjon), som vanligvis må tas i flere måneder eller permanent dersom den underliggende årsaken vedvarer. I akutte og livstruende tilfeller med svikt i begge nyrer, kan det være aktuelt å forsøke kateterbasert proppoppløsende behandling (trombolyse) eller kirurgisk fjerning av proppen.