Hepatorenalt syndrom (HRS) er en unik og svært alvorlig form for akutt nyresvikt som oppstår hos pasienter med avansert og alvorlig leversykdom, vanligvis levercirrhose (skrumplever) med væskeansamling i buken (ascites), eller akutt leversvikt. Det spesielle med hepatorenalt syndrom er at selve nyrene i utgangspunktet er helt friske og strukturelt normale; nyresvikten skyldes utelukkende en ekstrem funksjonell forstyrrelse i kroppens blodcirkulasjon som følge av leversvikten.

Mekanismen bak HRS er kompleks. Ved avansert leversykdom oppstår det et høyt trykk i portvenen (portatrykk), noe som fører til at blodkarene i mage- og tarmregionen utvider seg kraftig (splanknisk vasodilatasjon). Dette gjør at en uforholdsmessig stor del av kroppens blodvolum samler seg her, noe som oppfattes av resten av kroppen som et kritisk fall i det effektive blodtrykket. Som en desperat kompensasjonsmekanisme aktiverer kroppen nervesystemet og hormoner som tvinger blodkarene i andre organer til å trekke seg kraftig sammen. Dette rammer nyrene spesielt hardt; blodkarene inn til nyrene snører seg så kraftig sammen at blodtilførselen til nyrene faller dramatisk, noe som fører til akutt nyresvikt.

Man deler hepatorenalt syndrom inn i to hovedtyper:

  1. HRS-AKI (tidligere type 1): En svært akutt og aggressiv form preget av et raskt og dramatisk fall i nyrefunksjonen (fordobling av kreatinin på kort tid). Uten behandling er prognosen her svært dårlig, ofte med en overlevelse på bare noen uker.

  2. HRS-NAKI (tidligere type 2): En mer kronisk og langsommere form for nyresvikt, hvor hovedproblemet ofte er at pasientens ascites (bukvæske) blir helt motstandsdyktig mot vanndrivende medisiner.

Symptomene inkluderer tegn på alvorlig leversykdom (gulsott, stor mage på grunn av væske, forvirring) kombinert med tegn på nyresvikt, som markert redusert urinmengde (oliguri) og økende tretthet. Diagnosen stilles ved å utelukke alle andre mulige årsaker til nyresvikt hos en pasient med leversvikt, for eksempel dehydrering eller nyreskadelige medisiner.

Behandlingen er utfordrende. Man bruker spesifikke medisiner (som terlipressin) som trekker sammen de utvidede blodkarene i magen, kombinert med intravenøs tilførsel av proteinet albumin for å øke det effektive blodvolumet. Dette kan midlertidig forbedre nyrefunksjonen, men den eneste definitive og helbredende behandlingen for hepatorenalt syndrom er en levertransplantasjon.