Akutt tubulær nekrose (ATN) er en medisinsk tilstand preget av akutt skade og død (nekrose) av de tubulære cellene – cellene som kler innsiden av de små kanalene (tubuli) i nyrene. Disse kanalene har en helt avgjørende oppgave med å konsentrere urinen og reabsorbere vann og viktige salter. ATN er den desidert vanligste indre (renale) årsaken til akutt nyreskade hos sykehusinnlagte pasienter, og oppstår ofte i forbindelse med alvorlig sykdom, store operasjoner eller traumer.

Tilstanden utløses i hovedsak av to mekanismer:

  • Iskemi (oksygenmangel): Hvis nyrene over lengre tid utsettes for redusert blodtilførsel, vil de følsomme tubuluscellene lide av oksygenmangel og til slutt dø. Dette kan skyldes alvorlig dehydrering, stort blodtap under ulykker eller kirurgi, uttalte infeksjoner (sepsis/blodforgiftning) eller langvarig sirkulasjonssjokk.

  • Nefrotoksisitet (giftpåvirkning): Direkte kjemisk skade på cellene fra giftstoffer. Dette kan være eksterne stoffer som visse medisiner (antibiotika som aminoglykosider, eller røntgenkontrastmidler) eller interne stoffer som frigjøres i kroppen. Eksempler på sistnevnte er myoglobin fra ødelagte muskler ved store knusningsskader (rabdomyolyse) eller hemoglobin fra ødelagte røde blodceller.

Når tubuluscellene dør, løsner de fra kanalveggen og danner "propper" som blokkerer de trange nyrekanalene på innsiden. Dette fører til at trykket i nyren stiger, filterfunksjonen stopper opp, og det oppstår en akutt svikt i nyrenes evne til å rense blodet.

Det mest karakteristiske symptomet på ATN er en plutselig og markert reduksjon i urinmengden (oliguri), ofte til under 400 ml i døgnet, selv om noen pasienter kan ha normal urinmengde (ikke-oligurisk ATN). Avfallstoffer hoper seg raskt opp i blodet, noe som fører til tretthet, kvalme, oppkast, forvirring og væskeansamling (ødemer) med risiko for lungeødem og pustebesvær.

Diagnosen stilles ved å overvåke fallende nyrefunksjon (stigning i kreatinin) og ved mikroskopisk undersøkelse av urinen, som klassisk viser karakteristiske "mørkebrune, granulære sylindre" – som er rester av de døde tubuluscellene.

Selv om ATN er en alvorlig tilstand, har nyrekanalene en unik evne til å regenerere seg. Hvis den underliggende årsaken (f.eks. infeksjonen eller medisinbruken) behandles og fjernes, kan nye celler vokse frem og erstatte de døde. Dette kan ta alt fra noen dager til flere uker. I denne kritiske fasen går behandlingen ut på å støtte pasienten, kontrollere væske- og elektrolyttbalansen, og i mange tilfeller gi midlertidig dialysebehandling frem til nyrene har leget seg selv.