Renal tubulær acidose (RTA) er en medisinsk tilstand som kjennetegnes ved at nyrene ikke klarer å skille ut syre i urinen på en adekvat måte, eller at de ikke klarer å holde på bikarbonat (en base). Dette fører til at det oppstår en ubalanse i kroppens syre-base-regulering, noe som resulterer i en opphopning av syre i blodet, en tilstand som kalles metabolsk acidose. Det spesielle med RTA er at denne syreopphopningen skjer selv om nyrenes overordnede filterfunksjon (eGFR) kan være helt normal.
Tilstanden skyldes en svikt i de små nyretubuli (nyrekanalene). Man deler vanligvis renal tubulær acidose inn i tre hovedtyper basert på hvor i nyrekanalene feilen ligger:
-
Distal RTA (Type 1): Feilen ligger i den siste delen av nyretubuli, der nyrene ikke klarer å skille ut hydrogenioner (syre). Dette fører til en veldig ufullstendig syreutskillelse og økt risiko for nyrestein og kalkavleiringer i nyrevevet (nefrokalsinose).
-
Proksimal RTA (Type 2): Feilen ligger i den første delen av nyretubuli, der nyrene ikke klarer å reabsorbere (ta tilbake) bikarbonat. Bikarbonatet skylles ut i urinen, og kroppen mister sin viktigste buffer mot syre. Dette kan oppstå som en del av Fanconis syndrom.
-
Hyperkalemisk RTA (Type 4): Denne typen skyldes enten mangel på eller motstand mot hormonet aldosteron. Dette fører til at nyrene både holder på for mye kalium og ikke klarer å skille ut nok syre.
Symptomene på RTA avhenger av alvorlighetsgraden og typen. Hos barn kan det føre til veksthemming, dårlig matlyst, oppkast og slapphet. Hos voksne kan kronisk acidose føre til osteomalasi (bløte bein) eller benskjørhet, ettersom kroppen henter ut kalk fra skjelettet for å nøytralisere syren i blodet. Ved type 1 og 2 kan lavt kalium i blodet gi muskelsvakhet og hjertebank, mens høyt kalium ved type 4 kan gi lammelser og farlige hjerterytmeforstyrrelser.
Diagnosen stilles ved hjelp av blod- og urinprøver som analyserer pH-verdien, bikarbonatnivået og elektrolytter som kalium og klorid. Behandlingen går ut på å nøytralisere syren i blodet. Dette gjøres vanligvis ved å gi daglige tilskudd av alkaliske stoffer, som natriumbikarbonat eller kaliumsitrat. Ved type 4 må man ofte justere medisiner og redusere kaliuminntaket.