Akutt interstitiell nefritt (AIN) er en viktig årsak til akutt nyreskade, og bruk av ikke-steroide antiinflammatoriske midler (NSAIDs) er en av de vanligste medikamentelle årsakene til denne tilstanden. NSAIDs, som inkluderer velkjente og hyppig brukte medisiner som ibuprofen, naproksen og diklofenak, brukes i utstrakt grad mot smerter og betennelser. Hos enkelte individer kan disse medisinene imidlertid utløse en uforutsigbar, allergisk reaksjon i nyrene.
I motsetning til den direkte toksiske effekten NSAIDs kan ha på nyrenes blodgjennomstrømning, er AIN en immunologisk overfølsomhetsreaksjon. Når pasienten tar medisinen, oppfatter kroppens T-lymfocytter (en type hvite blodceller) stoffet som fremmed. De migrerer til nyrene og infiltrerer bindevevet mellom nyretubuli (interstitiet). Dette fører til en akutt betennelse og hevelse i dette vevet, noe som klemmer av nyrekanalene og fører til at nyrenes evne til å filtrere blodet faller raskt.
Det som gjør NSAID-indusert akutt interstitiell nefritt spesiell og skillebar fra AIN forårsaket av antibiotika, er sykdommens presentasjon. Mens antibiotika-indusert AIN ofte gir klassiske allergiske symptomer som feber, hudutslett og leddsmerter kort tid etter oppstart, mangler disse tegnene ofte ved NSAID-bruk. Tilstanden utvikler seg gjerne i det skjulte over flere måneder med regelmessig medisinbruk. Det eneste tidlige tegnet er ofte en uforklarlig stigning i kreatininverdien på en blodprøve.
Når nyreskaden blir mer uttalt, kan pasienten utvikle symptomer på nyresvikt, som økt tretthet, kvalme, uvelhet og væskeansamling (ødemer). Et unikt trekk ved NSAID-indusert AIN er at det ofte oppstår samtidig med en annen nyretilstand kalt minimal change disease, noe som fører til at pasienten plutselig skiller ut massive mengder protein i urinen (nefrotisk syndrom).
Diagnosen bekreftes med en urinprøve som viser hvite og røde blodceller samt proteiner, og eventuelt en nyrebiopsi for å se betennelsesinfiltratet i vevet. Det viktigste behandlingstiltaket er umiddelbar og permanent stans i bruken av det aktuelle NSAID-preparatet. Dersom nyrefunksjonen er betydelig nedsatt eller ikke bedrer seg raskt etter seponering, starter man ofte en kur med kraftige kortikosteroider (prednisolon) for å dempe betennelsen. Prognosen er vanligvis god dersom medisinen stoppes tidlig.