Aquagenic Urticaria, ofte omtalt som "vannallergi", er en ekstremt sjelden form for fysisk elveblest som utløses av at huden kommer i kontakt med vann. Dette gjelder uavhengig av vannets temperatur, saltinnhold eller renhet. Det betyr at destillert vann, springvann, sjøvann, svette, tårer og regn alle kan utløse en reaksjon. Det finnes under 100 dokumenterte tilfeller av denne tilstanden i den medisinske litteraturen. Innen få minutter etter hudkontakt med vann utvikler pasienten smertefulle, kløende blemmer og røde hevelser (urticaria), som vanligvis varer i mellom 30 og 60 minutter etter at huden har blitt tørket.
Patofysiologi og teorier
Selv om tilstanden kalles vannallergi, er det medisinsk sett ikke en ekte IgE-mediert allergisk reaksjon i klassisk forstand. Den nøyaktige mekanismen bak tilstanden er fremdeles ukjent, men det finnes flere teorier. Én teori går ut på at vann reagerer med et ukjent stoff som finnes naturlig i hudens ytterste lag (stratum corneum) og danner et toksin eller et allergen. Dette stoffet blir deretter absorbert og fører til at mastceller i huden frigjør histaminer, som skaper elveblesten. En annen teori antyder at endringer i det osmotiske trykket rundt hårsekkene når vann trenger inn, utløser en umiddelbar immunrespons.
Hverdagsliv og behandling
Å leve med aquagenic urticaria er en enorm logistisk og psykisk utfordring. Pasienter må begrense dusjing til et absolutt minimum (ofte bare noen få minutter en eller to ganger i uken) og må unngå fysisk aktivitet som fører til svette. Det å drikke vann er vanligvis ikke et problem, ettersom reaksjonen primært skjer på huden, men i svært alvorlige tilfeller kan pasienter oppleve hevelser i svelget hvis de drikker store mengder. Behandlingen baserer seg hovedsakelig på sterke antihistaminer for å blokkere histaminfrigjøringen. Noen pasienter har også nytte av å smøre huden med tykke barrieresalver (som vaselin) før kontakt med vann, eller å gjennomgå UV-lysbehandling (PUVA) for å gjøre huden mindre sensitiv.